Tok bussen innover i titida og sto av nederst i Munkegata. Tett med folk her, så jeg gikk til Ravnkloa for å se på turistseverdighetene. Der nedi var det folketomt, kun noen fruer inni fiskehallen.
Etter endel fotografering vandret jeg Fjordgata østover og knipset brygger. Tante Isabel hadde et rikholdig utvalg av brukte remedier også ute på gata, skulle kanskje vært inn en tur og tittet.
Ruslet så oppover Nordregata forbi Astoria Hotel, fått nytt skilt, P-hotels, snedig. Det var på andre sida av gata, jeg var kald og kaffetørst, men Erich Christians Skjenkestue som jeg sto i døra til, fristet ikke til et wienerbrød. Klientellet var mer opptatt av skum i glasset og en sneip på fortauet underveis i halvliteren. Videre oppover Nordre ble det mer hyggelig og folksomt. Oppe ved Ths Angels gate var masse folk ute på shopping, her er kommet mye fine butikker siden jeg gikk her under studiene på 1980-tallet.
Først ved Adresseavisens gamle hus i krysset Nordre – Westermannveita ble jeg tilropt som turist, jeg hadde ventet på det, slik som jeg veivet rundt med et stort speilreflekskamera. “Excuse me Sir, where are you from?”. “Æ æ trønder æ”. En merkelig og kort samtale oss nordmenn imellom.
Nå var jeg ved Telegrafen, eller Merkursentret og burde gått inn hos Tulla Fischer for wienerbrødet jeg lengtet så etter. Men klokka var over tolv, jeg roter bort tiden i hyggelig selskap, måtte bare øke tempoet sørover. Ved Vår Frue måtte jeg fram med kameraet igjen ved Tordenskjold-statuen, slik ble det:
Avtalen min ute på Øya var klokka ett, en halvtime til, jeg rakk vel en matbit oppe ved Nidarosdomen før det. Ute på Vestrontplassen var det stille og nesten “øde”, men som alltid japanske turister. Og som vanlig, kona kom bort til meg med sin Iphone og skulle ha bilde av seg. Både i Roma og Athen, mine siste eventyrturer, fikk jeg slike oppdrag.
Deretter endelig to raske brødskiver med jarlsbergost foran den fantastisk utsmykkete Vestfronten. Tida hadde løpt fra meg, det var bare å øke tempoet kraftig, men jeg ble bare 5 min for sen til avtalen ved Ceciliebroa.
En kjempekoselig dag, det går an å være turist hjemme også!