Kjørte oss en tur til Åremsvatnet idag. Tanken var vel et forsøk på Snaufjellet, men tåka hang oppi der. Rundt null grader og opphold, så vi spaserte turstien ned til vatnet.
Fint å gå over myrene, solid frosse, lite snø, mye is. Ved hytta håpet jeg å finne en sti rundt vatnet, men det så jeg ingenting til. Så vi basket oss vei bortover sørsida. Et sted var det ikke mulig å komme videre, da listet jeg meg ned på isen. Borga hadde lenge foreslått å gå på isen, nå så jeg også at den var mer enn solid nok.
Men inne ved storbekken ville jeg på land igjen, bekkeoser liker jeg ikke. Sannelig, bekken var også islagt, hard stålis! Ingen problem med vading av den, fin isbro over. På andre sia kom vi til en tydeligere sti som vi fulgte rundt til nordsia av vatnet.
Nå var det tid for matkos, og jeg dro litt opp i høyde og fant en rabbe med utsikt over vatnet og Snaufjellet. Her ble vi sittende lenge med jarlsbergosten, helt til noen begynte å slå hull på isen under oss. Det var grunneieren, bonden var ute for å finne seg juletre, furu skal det være. Han fikk syn på den røde jakka mi, og kom opp til oss for en prat. Artig det mellom hundefolk, han kunne fortelle at isen var 3 tommer tykk.
Javel, da var det bare å gå ivei på vatnet. Hadde vært fristende å gått tvers over tilbake til turstien, men vi fulgte bonden og gikk langs stranda heimover.
En fin søndagstur idag, god trim for oss begge!
Agdenes Snaufjellet
