Lensvika idag. Parkerte oppe ved revfarmen, her var lite vår, det var påskestemning, fire pluss og mye snø. Jeg sto å så på turstien oppover Møsinglia, skulle vi prøve, det var hardtrakket oppover. Vi labbet ivei.
Det gikk bra, det var fast opptråkka sommerstien rett opp, tydeligvis mye brukt i det siste. Etter en halvtime var vi oppå Østre Varde, å så fint nå, nesten skyfritt og lite vind, en minusgrad oppå her. Vi fortsatte videre, selv om det var påske og snødekt så var det et fantastisk silkeføre. Det var godt å gå på, et tynt nysnølag på skaren oppover. Jeg fulgte stitraseen bortom snaurabbene, det var vel forsiktig, etterhvert gikk jeg i rette linjer bortover den skinnende hvite silkesnøen.
Oppe ved Svarthamran var vi kommet oppi Nordheian, nå var det bare å suse innover mot Sørvarden! På flatene var nok snøen litt for løs, vi sank nedi, dermed gikk vi rabbene bortover til bratta under varden. Det ble vesentlig fastere oppover der. Jeg var endel bortpå snaurabbene, litt mye is og glatt å gå, men jeg ville nå se til reinrosa. Den var under is og snø.
Vi kom til Sørvarden 525 moh i ett tida, 3,2 km. Det er faktisk samme tid som vi bruker sommers tid, jeg var litt overrasket over hvor lett det var å gå på snøen oppover. Borga hadde heller ikke strevd noe særlig, men det var godt å få av seg kløv og sekk og rulle seg i snøen!
Den store lunsjrasten tok vi litt lengre vest, ved toppen av Landrøsheia. I solhellinga slo vi oss ned på en stor barflekk og koste oss lenge i påskevarmen med en fantastisk utsikt sørover til Trollheimen. Svarthetta, Blåhøa, Trollhetta og Snota sto så glitrende klare i sola, så utrolig vakkert! Meråkerfjella i øst var også i sola nå, uværet i går over Trøndelag hadde nylig glidd over. Det nye lavtrykket, som skal komme i morgen, så vi langt mot vest. Et snedig vær, en liten hale av dette nye tømte ei kraftig regnbyge over Åfjorden.
Det hadde jo vært supert å gått videre mot vestre, jeg tenkte litt på det, men vind og skyer økte på, det var vel best å tusle ned igjen.
På nedtur gikk vi ikke via de isdekte rabbene. Vi kostet på i rett linje ned og bortover mot Svarthamran. Artig leik i snøen nedover især for Borga, snøen bar oss godt, ingen problem med rask jogging nedover. Etter en liten time var vi nedpå Østre Varde igjen. Som vanlig etter tur i Nordheian, en vakker solnedgang med de siste brødskiver og tekopp, en deilig rutine som er lenge siden jeg har opplevd. Jeg begynte å fantasere om flere slike supre silkeføre-turer, det burde kanskje gå an å bestige Resfjellet på denne måten, idet minste Gjemshøgda?
Vi strevde ned bratthenget i Møssinglia, snøen var blitt løs i vårsola, det ble løst og tungt nedover. Dette ble en turdag av den gamle sorten, endelig er vi to igang igjen i skog og fjell!
