Endelig turvær igjen, så vi dro ut til kysten. Sol og varme på Evjen, uti Ven regna det, men vi fant fram kløv og sekk og labba ivei oppover kystheia.
Regnværet ga seg ganske fort, etterhvert ble det sol og hyggelig oppover i lag med en stor flokk hjort. Jeg så bare sporene etter de på oppturen, men Borga var ganske oppildnet av alle dyra rundomkring.
Vi hadde en bedre lunsj nedi furuskogen like før toppen, det var friske vinder oppå der.
I to-tida var vi på Vennaknubben 404 moh, nå var det tørt og fint og noen deilige solstråler. Utsikten er nydelig herifra, med det massive Heimsfjellet rett over Hemnefjorden, Hitra rett ut, Migaren og Vilvangen rett fram over fjorden og hele Snillfjord innover til Krokstadøra. Rett under fotan er Ven i Ytre Snillfjord.
Etterhvert ruslet vi nedover myrene igjen, kanskje jeg også skulle få sett hjorten. Like under toppen springer fram en stor kilde, den er nok grunnen til de friske grasmyrene nedover. Et godt beite for hjortedyra.
Sannelig, ikke langt under kilden, gikk vi oss på dyra! Jeg måtte rette på kløven til Borga, vi var altså rolige noen minutter. Da kom de sannelig fram utpå myra bare 50 meter fra oss. Artig!
Oppløftet av den episoden tok vi resten av matpakka utpå kanten av heia rett oppom bilen. Her så jeg rett over til Vilvangen og opp på Vilvangsetra.
