En av mine absolutte favoritter er Ruten. Den byr på så mye, det er en luggum fjelltur, godt merket sti og styggbratt fra start til topps og en av Midt-Norges beste utsiktspunkt. Jeg følte at tiden var inne for å prøve å seg på toppen av Ruten igjen, det er nesten to år siden sist. Jeg ble ikke skuffet!
Ved parkeringa nede på Borstad var jeg noe engstelig for hvordan dette skulle gå, ville det bli for drygt for meg? Knapt tre kvarter senere var jeg over bøygen og oppi fjelldalen, jeg satt på tørrberget ved hengebrua og ropte hurra inni meg! Joda, nå går jeg godt igjen, det fløt bra oppover skogen, jeg følte at godformen er innen rekkevidde.
Så vi labbet videre innover dalen i de våte myrene og subbet oss opp til neste bro. Et slitsomt parti med bare myr, godt å komme oppå snaufjellet. Men her begynte også snøen, heldigvis var stien snøfri der den var lagt på tørrabbene oppover.
Jeg trodde det skulle bli vindfullt på toppen, så vi satte oss nedi lyngen ved hytta for en lengre lunsj. Nokså sliten i føttene ja, men nå erfarte jeg at det forsvant under rasten. En fantastisk følelse, livet er blitt lettere å leve.
Godt restituert av maten og hvilen, begynte vi på de siste bratthengene før toppen. Det var ganske tørt oppover, men enkelte steder dekket snøen stien. En som trimte, kom joggende lett oppover og passerte med et smil. Litt lenger opp, kom han nedigjen fra toppen. Skjønte vel da hvor langt unna jeg er den formen, men jeg er fornøyd med at jeg idet hele tatt kan gå såpass lett og bare småsvett til en såpass krevende fjelltopp som Ruten, bare noen måneder etter lungebetennelsa i vinter.
Vi satt en hel time på toppen og bare frydet oss. Ikke bare den gjenvunne toppturformen, men også i ånden til Vinje;
No ser eg atter slike fjell og dalar
som dei eg i min fyrste ungdom såg.
Riktignok var han ved Rondane, mine fjell jeg så i fullt flor i sør, Trollheimen, de har vært i mitt eie hele livet.
Tankene vandret over til Honnstadknyken, den digre bergveggen rett over dalen, hvor Hyldbakk klemte utav seg disse strofene da Norge ble fri fra Nazistene:
Og klyv te topps e brattast berjesteillå
å vea gras og turt og tågberløng
Smotta, Knyken, Salothøa, åå det skal bli turer framover, det skal bli en fantastisk sommer i år!
Nedturen, en tradisjonell nedtur, gjorde vi noe positivt utav. Det er mye snø igjen, ved siden av merka stien. Der nedover surfa vi nedover, Borga i full gallopp først, sannelig klarte jeg å holde følge, jeg begynner antakelig å få opp farta!
Nede ved hengbrua tok vi en lang kveldsrast, for å oppsummere, for å riktig ta inn alle de gode inntrykkene fra idag. Sola skinta så vakkert lavt over Skratlhaugfjellet i vest. Nå var det godt å leve, jeg lå langflat og koste meg lenge på fjellduken med den siste brødskiva med jarlsbergost!
