Sommeren er over, det er slutten på August, litt blomstring er det da ennå. Alt regnet i sommer har forhindret meg i å ferdigstille Amergaisa, legger ut noen bilder før jeg begynner. Slik så fjellhagen ut 29. august mens den blomstret som finest:
Det er den enden nærmest som er bare “rotet”, jeg skal ta opp en busk og sette ned noen steinblokker så skal vi se.
Uti Engledammen er vannplantene fine ennå, men det ble ikke noe røde nøkkeroser iår nei. Forferdelig trist, det gir bare onde minner, de blomstret så fint i fjor på denne tida. Men da lå jeg på det siste inne på St Olav, vi trodde det gikk helt galt. Hadde bare nøkkerosene blomstret i år, å som jeg har lengtet etter det, det var jo en avgjørende årsak til at jeg begynte med Engledammen. Men de blomstret ikke nei, nå er alt bare trist og leit for tida.
De neste to bilder er smal dunkjevle (Typha angustifolia) og Zantedeschia albomaculata. Den siste er en sørafrikaner av myrkonglefamilien (Araceae). De kalles for kallaliljer, men den er slett ingen Calla og slett ingen lilje! Zantedeschia er en vinterherdig staude, den er “snarlik” vår egen myrkongle (Calla palustris), som er funnet på Snåsa (ved Bergsåsen). Missne, som Calla palustris heter på svensk, har jeg sett endel av i Østfold (Kjennetjern). Jeg tok et dårlig bilde i 1987 av Calla palustris på Snåsa (Telneset ved Jørstad ), da var jeg på tur til Finnsås, hvor jeg faktisk fikk sett huldreblomst, ganske mange også i fin blomst!
Smalkaveldun, har jeg kanskje sett i ungdommens dager en del sør-svenske sjøer, men den har jeg aldri sett skikkelig i store mengder. Jeg så den såvidt i Gösjöen, Dalsland, siste gang jeg så den vill var nede i Danmark, Hostrup Sø den 6. juli 1992. Den skal også finnes i Østfold og på Sørlandskysten.
Smal dunkjevle
Zantedeschia albomaculata
