Tok oss en tur uti Snillfjorden idag. Ville se innover heiene mellom Snillfjorden og Åstfjorden.
Parkerte ved lysløypa like ved Krokstadøra og kom snart oppi styggbratt terreng, heldigvis bra og tørr sti oppover skogen.
Jeg var ikke forberedt på at det var så bratt, og formen er fremdeles ikke på topp, så det gikk tregt oppover.
Men da vi endelig var kommet nær toppen og utav granskogen, kom motgangen. Kystheia var dekket av meterdyp, våt snø! Det hadde jeg ikke trodd nei, i alle år tidligere var det fint fotturvær i slutten av april.Så det å vandre innover vidda ville blitt ett meningsløst slit. Selv med ski tror jeg det ville blitt en tung tur videre.
Så det var bare å vike av. Vi gikk opp til høyre, der så vi en liten framtopp hvor snøen var avblåst. Her gikk det greit å gå. Oppe ved toppen fikk vi nordvesten rett i fleisen, det var meldt frisk bris 8, og det var ikke trivelig å stå oppreist i den varme vårsola. Vi krøp ned bak en stor flyttblokk og fikk endelig det forjettede syn. Hele heia innocver!
Vi satt nemlig rett under trig pkt 475 moh. Her så vi rett på de største fjella i vest, Svarthamran og Storfjellet. Har vært på begge engang for lenge sida, det var dryge turer selv på tørr sommer.
Utsikten østover med Remmafjellet:
Vi gikk litt lenger utpå kanten og kikket ned på Krokstadøra, før vi begynte nedstigningen. Snøen var nå helt løs, det ble tungt for oss nedi øverste del av stien.
Innover mot Berg og Auset:
Nedi skogen gikk det veldig tregt, og Borga hadde lyst til å gå først, det var det jo ikke snakk om, slitsomt å holde voffen bak seg ned bratta.
Nesten ned på myra igjen, satte vi oss i le i granskogen med en tekopp og hver vår brunost skive. Det murret i knær og føtter, denne turen hadde tatt hardt på oss begge. Det må bli sofadag i morgen.
