Kjørte oppi Espa idag og parkerte ved dammen. Ruslet rolig oppover markaveien til Aunet. Tok bildet over, Aunet var ikke lenger et hus i mørkeste granskogen, nå var den uti et rotete hogstfelt. Vakker varm vårdag, ingen snø og hvitveisen i full flor!
Fortsatte videre stien østover og fant stikrysset opp til Lomtjønna. Ingen merker eller skilt. Noen få små snøflekker oppover stien men det er bart i marka nå! Oppe ved tjønna valgte vi ei tue med utsikt utover Strandafjella og koste oss lenge med lunsjen vår. Begge var slitne, vi hadde ikke gått langt, det var nok langt igjen til formen var tilbake ja.
Vi tittet litt på gapahuken og brygga, før vi gikk langs den isdekte tjønna opp til småhusa oppe på haugen. Her var overnattingsmuligheter, hvert lille hus hadde sitt unike navn. Gikk så ned og over betongdemningen.
På østsida av tjønna kom vi snart bort til skitrasen til Lomtjønna, den oppom Lauvåsen. Her tok vi ned og nord. Her traff vi noen snøflekker i skyggen nedover, men generelt sommerføre.
Framme ved Kvitsteinan skrev vi oss inn i boka. Lite trafikk, så ut til å ha vært bare en siden skisesongen slutta.
Så var det siste etappen. Nede ved Pikhaugtjønna vurderte jeg lenge å gå opp til Oksbåsen og gå veien hjem. Men vi tok sjansen på myra vestover tilbake til stikrysset. Det ble drygt det, og halvveis seg noen store svarte skyer over som gjorde myrsubbinga kald og trist.
Endelig tilbake til Aunet. Den myra hadde tatt på og den hadde tatt sin tid, det var godt med litt aftenste og brunost skive for begge to.
Så smått ruslet vi rolig ned til Espa og slo oss ned i oreskogen. Plukket en stor bukett nyutsprunge hvitveis som vi tok andektig med oss. Fornøyd med dagen, lykkelig over at nå er det endelig sommerføre i Ulvåsmarka.
Marka
