SIST OPPDATERT 7. mai 2023 |
| Nytt: Historiske flybilder fra Ulvåsen, Nedre Rødåsen og Gabrielrommet |
Det er mye hus i marka, men bare få som er i bruk og i god stand. Det meste preges av forfall og gjengroing. I denne oversikten starter jeg vest i marka og rusler innover til Baklia.
Vi går innom Aunet, Gabrielrommet, Damslettet, Joplassen, Hovsslettet, hytta i Oksbåsen, Runebu, Nord-Årlia, Sør-Årlia, Årlienget, Vestre Årlia, Stigerslettet, Knutsslettet, Brattstigen-Lomtjønna, Lomtjønna, Rasmusrommet, Gauphiet, Ulvåshytta, Olavsbu, Espa, Rødåsen, Østhusen, Oksbåsen, Hølbekken, hytta i Baklia og Baklia. Rull nedover eller klikk på et navn for å ta snarveien.
Favorittplassen min i framre del av marka. Det er såpass gjengrodd og huset ser også ut til å rase når som helst (skog på taket), så ser meg godt om før jeg tar hvilen her.
Aunet sør. Ei trivelig koie like sør for Aunet. Blir tydeligvis brukt. Skogen i vest har nettop blitt hogd ut. Trivelig å sitte i den lysåpne enga her.
Gabriel-Rødåsen
Det er ofte folk i Gabrielrommet, huset er i veldig bra stand. I den siste tida har jeg vært oppom og rasta i engbakken like ved.
Fantastisk og nær utsyn til Trollheimen fra Gabriel-Rødåsen!
Dette gamle flybildet fra 1962 viser stor aktivitet i Gabriel-Rødåsen. Legg merke til alle kjøresporene rundt husene. Veien går vest for fjøset, den ble senere lagt om går nå mellom bekken og fjøset.
På bildet over er det et stort hus rett øst. det ser mest ut som en diger låve. Det ble revet engang før 70-tallet. Skal prøve å finne ut mer om det, det står langt ned i bakkene under selve Rødåsen.
Slættet, Damslettet
En perle i marka, helt ute på kanten av Orkanger.
Denne perlen oppdaget jeg “tilfeldig” for to år siden, gikk ned fra Gabrielrommet, og opp igjen Eldevikveien (melkeveien til sykehuset). Oppå Slættet begynte jeg å studere kartet nærmere, og det ble første tur. Dette var setra til Damman, rett ned, bak Shell. Stor eng og like ved løypestreng som de fraktet ned melka med.
Joplassen. Bildet er fra oktober 2002. Da sto huset i Joplassen ennå, men sterkt i forfall. Ble revet høsten 2012. Joplassen er blitt boligfelt og en del av byen.
Hovslettet
Det er to bygninger ved stien i Hovslettet, det til høyre når du kommer fra Stormyra er redskapshus av noe slag.
Hovsslettet er vel beste plassen i marka. I enga foran huset vokser nattfiol!
Fint å sitte på benken å spekulere på liv og levnad!
Oksbåsen
Stille og fredelig plass i marka.
Har nok lurt meg under tak her i Oksbåsen når været slo seg vrangt. Denne hytta er mye brukt, ofte folk her. Ganske nylig har de beiset husene svart.
Et lite anneks til hytta i Oksbåsen. Fin veranda med stoler.
Nord-Årlia oppdaget jeg ganske nylig. Veldholdt og fint her, tar gjerne turen ned hvis det ikke er folk her. Trivelig å raste i enga!
Rett sør for Nord-Årlia er Sør-Årlia.
Årlia ser ut til å være bygd i 1910, ei tømmerstue og ei “plankbu”. Slik så det ut før den ble malt, taket er nylig torvtekt:
Sør-Årlia for 100 år siden. Foto: OIF.
Det virkelige paradis for meg i marka. Langt nok fra Orkanger, her baki er det stillheten i skogen! Det er Årlia som er målet, tidligere gikk vi fra Espa, nå er det langt nok fra Oksbåsen.
Skogen er nå hogd ut helt ned til Seljan. Det er åpent og fri sikt til Vassfjellet i Årlia idag. Har opplevd Årlia som det røde huset langt inni skogen.
Det var Hov gård som bygde seter her, på en gammel boplass. Det skal være tufter av fjøs og høyløe, men det har jeg ikke sett – ennå. I Årlia var det store voller hvor de drev med markaslått. Kyrne og hestene var i innhegning ved husene. Var i drift helt fram til siste ti-året etter krigen.
Den tidligere hagestuen på Hov, det grønne huset i Sør-Årlia.
Det står et hus rett sørvest for Sør-Årlia, helt i kanten av det store hogstfeltet. Årlienget står det på skiltet. Jeg ser det hver gang vi raster i Årlia. Men når jeg skulle ha bilde av det, ble det bare dette avstandsbildet fra april 2019. Skal forsøke å komme meg dit, skal vistnok gå en kort sti ned hit.
Det er alltid godt å komme under tak i Årlia vest når været slår regn hardt i bakken. Står en brødskasse fra J. Rostad bakeri her, et godt minne fra barndommen!
Et stort og fint hus, med stort uthus bak. Grinda på verandaen har begynt å råtne, dvs festene for hengslene har morknet opp. Har ikke funnet ut om dette er en av seterhusene i Årlia, men det er et par svært gamle bjørker her, har nok vært setervoll her også. Myra bak ble grøftet på 1970-tallet, mye er nok forandret etter det, alt er gjenvokst nå.
Trivelig å raste i enga foran Stigerslettet!
Knutsslettet fikk blikktak for noen år siden, og står da bra. Men påbygget blir mer og mer nedrast som årene går.
Knutslettet står like oppom veien, bare ti min å gå hit. Litt trist syn som det står nå like ved stien.
Oppå åsen ved Lomtjønna er det flere slike småhus, alle med navneskilt.
Rett ned for småhusene, nesten ned ved Lomtjønn-stien, står det et hus. Fundert mye på dette, hva har det vært brukt til, seter dette også?
Lomtjønna er den store favoritten, det er blitt noen turer hit. Gapahuken ligger fint til nede ved tjønna.
Har vært mye oppi Rasmusrommet. Storslagen utsikt mot Orkanger! Oppi her er det alltid mye folk på tur.
Det er en gapahuk oppå Gauplia like bortom (vestom) Ulvåshytta, Gauphiet. Den ble avduket 22. juni 2010 av OIF leder Rudolf Larsen.
Hytter
Ulvåshytta
Ulvåshytta ble bygd i 1908. Tyve år senere ble den påbygd og snudd 90°. Da var det jubileum oppi hytta. Var nok på klassetur oppi Ulvåshytta på 60-tallet, den så så nok slik ut da også.
Dette gamle flybildet fra 1981 viser den gamle Ulvåshytta sentralt i bildet. Det er fremdeles ingen vei opp til Torvmyra der det ble bygd parkering og ny hytte. Legg merke til de store tømmerveltene langs veien ned fra Stormyra.
Det ble etterhvert bygd ny vei, den sto ferdig i 1989. Parkeringa var oppi skogkanten oppom hytta, folk måtte gå ned til hytta for å få seg kaffe.
Så i 1998, 22. mars, sto en smilende ordfører Grønset og klipte snora for nyhytta (bildet over).
Dette flybildet fra 2002 viser den nybygde Ulvåshytta med Gammelgarasjen og den gamle Olavsbu oppe i vest (til venstre).
Hytta vår ble mørkbeiset for noen år siden.
Olavsbu (servicebygg til Ulvåshytta)
Den gamle garasjen ved Ulvåshytta ble for liten til løypemaskina.
Nytt serviceygg – Olavsbu – ble reist sommeren 2010. Den lille garasjen flyttet til Ulvåshytta og den gamle garasjen revet.
Trivelig å sitte her i solveggen med nista si! De berømte Ulvåsvaflene får du i hytta rett over plassen.
Gårder
Kjører gjerne oppi Espa og starter derfra.
Bonden er oppi her og ordner fint, men jeg har ikke sett folk inne i huset ennå. Virkelig fin eng rundt huset!
Den store, fine låven i Rødåsen står godt ennå. Låvebrua ble nettopp revet, den holdt på å rase ned.
Bruket i Rødåsen ligger høgt og fritt med stor utsikt til fjella!
Oppe i Øvre Rødåsen står det et forfallent hus inni skogen. Det er vel en av de gamle setrene i Rødåsen.
“Nedre Rødåsen”
Som jeg tolker flybilder fra marka, dette er tatt i 1962, sto det en gård i krysset til Oksbåsen. Idag ser vi rester av mur og metall oppå den lille furuhaugen med alle maurene. Bildet viser et gårdsbruk med stor aktivitet. Har ikke lest meg opp på historia til bruket, interessant med alt tømmeret, den dag i dag er det store tømmervelter når grunneierne tar ned skog fra Oksbåsen.
Østhusen
En fin og kort tur fra Ulvåsen, går stien over Torvmyra, så lysløypa via Sommerhølet.
For et par år siden var vi utpå engbakken over gården. I de siste år er engene inngjerdet og kviger går på beite.
Oksbåsen
Oksbåsen, favorittmålet. Husa er vel ikke i bruk, men bonden slår silo i de store engene oppi her.
Om tidligvåren er det så fint å gå oppi Oksbåsen og sette seg oppå haugen under den store selja! Fundere på hva vår og sommer vil bringe i år!
Vi har vært bare engang i Hølbekken på sommers tid, da rasta vi ved Karistua.
Hytta i Baklia
Det er ei hytte i den tette skogen i Baklia, rett oppom der stien fra Oksbåsen går inn på Seljanvegen (bomvegen fra Vekta i Viggja).
Jeg ser litt av den hver gang jeg går forbi. Engang må jeg ta meg en tur oppi, få tatt et bedre bilde. Bildet over tok jeg i august 2002, da var jeg på utkikk etter en kjentmannspost i Baklia.
Baklia
Lenge var Baklia helt ukjent, bare noen hus vi så fra Årlia. Det nærmeste ble en tur til fjøset nedenfor Baklia.
Her ved skigarden sommeren 2019 var det stor spenning, hvordan var det oppi Baklia?
Det er virkelig fint oppi Baklia. Fin lita grå stue og to røde uthus. Det var ingen dyr på beite så vi tok oss en hvil ved øverste uthuset.