Orkidesesongen begynner i slutten av juni. Det har vært noen år med god orkideblomstring, 2018 var et bra år, men 2020 var det lite, ble for tørt i marka.
Arter som vi skal se på her: flekkmarihand, skogmarihand, korallrot, småtveblad, nattfiol, grov nattfiol, knerot, stortveblad, kvitkurle, lappmarihand, huldreblom, myggblom , norne og hvit skogfrue. Klikk på et navn eller rull ned.
Marka er for det meste granskog og det blir for sur grunn for de fleste orkideer. Det er mye furuskog oppå haugene og utover mot Kvitsteinan. Store myrflater, Aunmyra, Rømmesmyra, Torvmyra. Utover myrene er det ofte mye flekkmarihand. På bildet under ser du den helt vanlige typen i marka. Med gode flekker på blada. Butt leppe, parallell med sideleppene. Denne er litt overalt på myrene
Det er på de fine engene og de små engflekkene i skogkantene og veikantene vi finner de mer ekslusive orkideene. Nattfiol er relativt vanlig i slike enger, en og annen skogmarihand kan dukke opp, og ganske sjelden
Korallrot er ofte tidlig. Gjerne i midten av juni. Den kjenner jeg fra gammelt av fra setrene på Nerskogen, den sto også rundt hytta vår. Det var et kjært minne fra barndommen jeg fant ved Evjensslettet i juni 2019, den hadde jeg aldri sett i marka før (vi var ikke i marka vi var på Nerskogen i unge år).
Den er vanskelig å finne, nåla i høystakken. Gjemmer seg liksom inni graset, gjerne i skyggefull, glissen bjørkeskog. Det er en del av den rundt Evjensslettet, både ned mot Årlia og ned på sida mot Rødåsen.
Du må legge deg ned ved den, den er ikke mer enn 10 cm høy, se gaukesyreblada nederst til venstre på bildet! Ta bilde av den er en utfordring!
Småtveblad
Inni de store, gamle granskogene er det en liten en som egentlig er ganske vanlig nedi blåbærbuskene.
Den kan være nesten umulig å finne, dette er virkelig nåla i høystakken! Småtveblad blir vel 10-15 cm høy på det lengste. Hvis du legger deg flat ved den får du virkelig en tropisk opplevelse!
Flekkmarihand
Den vanlige orkideen er flekkmarihand. Den kan stedvis farge myrene rosa, feks utover Aunmyra og Rømmesmyra.
Lett å kjenne, varierer i fargen fra hvit til mørkrosa. Du ser at midtfliken er kortere enn sidefliken. Sånn lys laksrosa som dette er den i mesteparten av marka. Det er flekkmarihand hvis den er så lys og har butt midtflik.
Skogmarihand
En sjelden en i marka er skogmarihand. Jeg har sett den bare ett sted, ved stien til Årlia fra Raudåsen. Det er vel for surt borti granskogen, men jeg hadde ventet at den skulle være rundt Gabrielrommet – Hulluflata – Rødåsen. Trodde jeg så den på Stormyra ved krysset til Hovsslettet. Men alle plantene som sto her i 2020 var helt klart flekkmarihand.
Skogmarihand er en diger orkide. Gjerne halvmeteren høg. Den er klart mørk grønn i bladverket, aldri noe flekker. Dette er en jeg har sett i flere år på rad, ved stien til Årlia.
Den står helst i litt skyggefull lauvskog. I seterregionen som feks Nerskogen, står den blant høgstauder som tyrihjelm og kvitsoleie, blir stor og svær!
Den kjennes på at midtleppa er spiss og utstikkende.
Dette er en plante jeg har fulgt i flere år. En enslig skogmarihand som står like ved stien i mjødurt eng. I 2021 ble den forbivokst av høgstaudene, jeg måtte brette til side mjødurten for å se den. Den står like ved ei lita gran, så det spørs hvor lenge den holder ut før det blir for mye skygge.
Nattfiol
Den store gleden for meg ihvertfall er nattfiol. Den store hvite orkideen, som enkelte år er ganske vanlig oppover fra Hulluflata. Har sett den langs veien opp fra Ulvåsen, nesten ved Rognlia. Men de har ikke kommet opp i de siste årene, i 2021 ble veikanten slått tidlig på året. I Hovslettet var det mye nattfiol uti enga. Men nesten alt er borte nå, ingen slått og bjørkekrattet har rykket inn, det gikk fort.
Nattfiol er den største sommeropplevelsen for meg!
Som vi ser på bildet over så er pollenknappene parallelle på vanlig nattfiol. Eller pollinier som er det vitenskapelige navnet. Vi ser de to oransje og parallelle polliniene, køllene midt inni blomsten. Når insekt lander på blomsten og stanger inni polliniene, blir begge køllene altså “hele greia” med insektet, blomsten blir “tom” inni.
Den relativt vanlige grov nattfiol, er ganske lik, litt større og grovvokst, har tydelig sprikende pollenknapper, henger som en v. Står en del av grov nattfiol i Strandafjella på rikmyrene og i Almlia. Den har jeg ikke sett i marka, jeg må se nøye på plantene på vest-sida av marka. Bildet over tok jeg ved Litjtjønna, Løkken sommeren 2002. (diaset har en svart stripe midt på blomsten, prøver å retusjere vekk den, ikke lett med ustødige fingre.)
Sommerdager i enga ved Hovsslettet er herlige, med nattfiol i blomst bortover!
Knerot
Orkide-floraen i marka er kanskje “fattig”. Men noen ganger dukker det opp store sjeldenheter!
Ganske sjelden å finne, vanskelig å oppdage. Det er 40 år siden sist registrerte funn av knerot i marka. Er litt overalt i Norge, men den krever gammelskog (urørt i 95 år er det sagt) Jeg ble helt hysterisk av glede da jeg fant den i 2021 ved Østhusveien, der er den aldri registret før. Sto 5 pene eksemplar akkurat der. Håper inderlig at denne sjeldenheten for marka kan leve videre her i fred for hogst og annen kulturpåvirkning.
Orkideer ikke funnet/ikke gjenfunnet i marka
Stortveblad
Kvitkurle
Kvitkurle ble funnet av botaniker Ove Dahl på 1870-tallet vestom Rødåsen. Mellom Rømmessetren og Evjenssetren står det på herbariearket. Selvom nesten alt av seterenger her er vokst igjen/ plantet med skog, så bør det finnes voksesteder for den f.eks oppom Gabriel-Rødåsen (Gabrielsrommet). Lenger inn i marka blir det for tett skog.
Lappmarihand
Den er det mye av på andre sida, på rikmyrene mellom Melandssetra og Rovssetra. I Ulvåsmarka, er det liksom ingen myrer som er baserike nok til at den vil vokse. Trodde kanskje borti Seljan, men her som ellers, fattigmyr med mye flekkmarihand.
Nærmeste plass sørover er Jårakjølen. Skal du se mye lappmarihand er Fossdalen i Rindalen stedet. Første uka i juli, da blomstrer den som finest!
Har hørt at den skal finnes i de fleste norske kommuner. Dette bildet tok jeg oppi Snåsa, noe nærmere har jeg ikke sett den. Huldreblom, Epipogium aphyllum, tåler ikke hogst, denne står bare i gammelskog, lite trolig vi vil finne den i marka. Som nærmest er den funnet nær Gåsbakken, kanskje den står uti Grytdalen men det er en østlig art i Norge. Lett å kjenne, blekrosa blomster og blomsterleppa står opp.
En meget sjelden en, men kanskje mer vanlig enn vi tror er myggblom.
Den står som ei lita nål nedi myra, aldri over 10 cm høg. Kjennes lett på at den har knoller ved basis, oppå mosen altså. Myggblom vokser bare i «gjøsshøl», de våteste partiene utpå myra.
På bildet over ser vi knollene og de små bladene nederst. Legg merke til voksestedet – helt våt myr – “gjøssmyr”! Bildet tok jeg sø Svorksjøen i 1998.
Botaniker Ove Dahl har et funn av den fra 1870-tallet. “Rømmesmyren” står det på herbariearket. Er blitt nokså sikker på hvor Dahl kunne ha funnet den. Like sørøst for Skotthaugen (høgt oppom Joplassen), er det avmerket ei “tjønn” i myra på kartet.
Tjønna sø Skotthaugen i 2021. Meget mulig voksplass for myggblom!
Det finnes flere slike våte myrpartier i marka. Rett oppom Seljan, ved Markaløypa, er det gode gjøsshøl som myggblom ville likt seg i. Orkideen betyr noe spesielt for meg, den heter Hammarbya paludosa på latin, den er oppkalt etter Linnes Hammarby.
En fantastisk skapning i svensk barskog!
Har vært i Östersund på rett tida, midten av juni, en helt fantastisk opplevelse langt inni granskogen! Dette bildet tok jeg i juni 1987. Norne, Calypso bulbosa, vokser i fuktig barskog som vi har mye av i marka. Men det må være ekte urskog, den tåler ikke hogst, og det må være kalkrik grunn.
Til sist, en storslagen orkide i kystskogen!
Hvit skogfrue, Cephalanthera longifolia, svært sjelden i Norge, totalfredet. Den står ved Austrått, Ørland, det er så langt nord som den finnes i Norge. En stor og staselig orkide, med lange sverdforma blad. Fikk sett mye av den på Gotland under studiedagene, dette bildet er en slik tur, 11. juni 1987.
Generelt
Det som er et mysterium er fravær av orkideer på setervollene øst i marka som i Stigerslettet og Nord-Årlia. Ikke sett en eneste orkide. Stigerslettet er nesten nedrast og vollen blir snart bare krattskog. Men det burde vært mulig i Nord-Årlia, der blir det også slått. Aunet, hogstfelt nå, men jeg venter å finne korallrot ved husveggen, selv om alt er massivt gjengrodd nå.
Rødåsen er litt artig, her er det nattfiol litt over alt! Oppover veien til Øvre Rødåsen lyser det kvitt av nattfiol i gode orkideår. Helt nede fra turskiltet til Rauhåmmåren, rundt selve skiltet, har det vært en stor koloni nattfiol, også i år (2021).
Ulvåsen – Rognlien. Det var jo en del nattfiol oppover Markaløypa tidligere, men etter at kantslåtten begynte forsvant den.
Alle disse orkideene er lette å kjenne, lette å lære seg. Bare ta seg litt tid, ikke haste forbi, sette seg ned ved de og du blir fort godt kjent med de!
………………….
Oppdatert, indeksert og noen nye bilder 28. februar 2022