Vi startet 1030 ved Espa og det var ti sprettkalde minus. Men med tre lag ull, ble turen hyggelig straks vi begynte å gå oppover veien. Egentlig skøyteis, men en del grus på midten, så det gikk da greit helt til vi passerte krysset til Oksbåsen.
Oppe ved Nedre Rauås hytta måttte vi av veien. Det ble for glatt. Det blir ingen Rauhåmmårn idag. Så vi må finne på noe annet. Bak hytta skrella vi en mandarin og funderte litt på veien videre. Heldigvis fant vi en fin gammel sti inni granskogen som vi fortsatte oppover til Hulluflata. Siste biten var kronglete hogsflate men i tolv tia var vi på Hulluflata. Sto ei stund og vurderte glattisen oppover stifaret til Rauhåmmåren.
Vi ruslet opp til Rødåsen og fant oss en fin einerbusk som vi spiste matpakken vår ved.
Nedatt ble en dryg tur. Første etappen ned til nedre Rødåsen ble lett, men det var blitt skumring og umulig å se hvor vi hadde gått nedi skogen. Men Borga fant traseen lett, jeg ble nokså overasket over hvor greitt og raskt det gikk nedover den tette skogen.
Så gikk vi utpå veien ved hytta. Men nei. Borga ville heim og dro hardt nedolver glattisen. Vi måtte av veien og gå i grøfta nedover helt nedtil Espa. Det ble tungt og drygt, omtrent som å labbe ei høstvåt myr, det var en del snø nedi grøfta og mye kvist. Borge ruslet oppå veien og spekulerte nok fælt på hva jeg bedrev nedi veigrøfta.
Til bilen i Espa halv fire, nå var det var åtte minus og ei tynn snøbyge hadde dratt over. Nesten mørkt.
Dette ble en god trimtur, gir meg trua på at jeg kanskje er i gang igjen. Men dagene er for korte ennå, jeg få ikke hvilt nok ved rastene, det blir for mye stress på hjemtur. Likevel, jeg kom meg oppi høyden idag også, fikk sett Trollheimen og fikk sola i fjeset!
