Sprettkaldt, elleve minus og gråvær. Mye snø. Fint turvær!
Så vi smurte fire skiver med salami og jarlsbergost, pizza og pinne til Borga og luska avgårde i elleve tida bortover Emmaheim.
Vel oppi Espa var alle bekymringer forduftet, så vi gikk på og tok en pause ved Gabrielrommet. Bare en rask pause med Lady Grey, varm og søt!
Det var perfekt brøyta opp til husene, men vi ville til Oksbåsen, den veien var ikke brøyta, men det var kjørt med traktor.
Så det var godt å gå oppover, det kom folk nedover, med og uten ski, det var visst skirenn i marka.
Oppe ved skiløypa i ett tida, så det var luggumt med lunsj. Fant oss en snøfri rabbe under en gran, strødde utover fjellduken med oss og kakuskivene og teen oppå. Satt en lang time med varm sol i fjeset, kikket på alle de spreke skiløperne som svisjet forbi, hadde det riktig hyggelig!
Etterhvert tuslet vi nedover til Evjen, lykkelig at endelig er det lange nok dager og sol nok til å kunne være ute skikkelig. Med alle de rare plagene jeg nå engang må leve med, er det greit å få lengre pauser til å ta seg igjen på.
Borga og jeg fikk faktisk tid til å nyte solnedgangen og riktig kose oss siste biten hjem i den gullige kveldsola, artig å være på tur nå!
