Gråvær og varmegrader. Men det var meldt solskinn utpå dagen. Så vi dro oppå Høgkjølen Camping og spente på skia i halv tolv tida. Fremdeles grått, men vi kunne skimte sola bak skyene.
Føret var blitt vått, så jeg klemte på kortfellene og fikk godt feste og god gli. Oppå første kneika, ved “gammelveien” var det mye ungdommer, kanskje skoletur. Vi fortsatte bare til neste barflekk og fant fram nista. Nå først gikk det opp for meg hvor vårlig det var, altså en deilig påskestemning, varmt og godt innunder furuene. Sola kom etterhvert fram også, og der, endelig fikk jeg se hele Ruten, skinnende hvit. Den hadde en krone av frådende gråhvitt vestavær.
Etterpå tok vi av fra det preppa sporet, gikk over den store myrflata mot Fjellkirka. Nå var det klar blå himmel og sola stekte varmt. Plutselig datt Borga igjennom snøen, ble våt på labbene. Det var altså blitt så tynt snødekket, vi fikk prøve en runde via furumoene istedet. Det ble ikke bedre, snøene var blitt altfor løs.
Vi gikk vel egentlig bare å koste oss i sola, tok en masse bilder, jeg var så fascinert av Ruten at jeg gikk den veien. Så når vi fikk øye på de øverste hyttene i Bjørkøybekk, måtte vi nesten snu østover tilbake til sporet fra Campingen. Det ble et kjempeslit nedi granskogen, vi måtte gå oppigjen til myrene og skisporet. Da ble det en grei nedrenning til bilen. De våte fellene ga en fantastisk fin gli uten rykking, perfekt for meg.
I fire tida var vi nedpå Campingen igjen. Dette ble en nydelig skitur i det fine vårværet, får håpe vi får flere slike. Etter fire år til fots, har jeg endelig fått tilbake gleden med de lange fjellskiturer!
