Etter dager med regn, var jeg litt spent på våren uti Agdenes. Vi kjørte uti Lensvika og startet oppi Møssinglia i 11tida. Det var lite vår her ja, allerede like oppom bilen savnet jeg sterkt skiene mine. Det var mye snø i heia ennå!
Det ble drygt oppover lia i djupsnøen. Vi så lite til stien, men det var mye fotspor. Oppunder Østre Varde satte vi oss i le og tok matpause. Fra sørvest rullet det inn et større snøvær, vi var spente på om vi fikk til noe fjelltur idag.
Så kom det plutselig et par bærende på ski. De skulle på skitur til Sørvarden de. Ja da måtte vi prøve litt videre vi også!
Oppi fjellheia kjente jeg på noe fantastisk, jeg gikk jo så lett og ubesværet! Også opp de bratte snøflatene til Svarthamran, dette var artig å cruise oppover fjellsida!
Oppå Svarthamran angret jeg enda mer på at skia var hjemme. Det var helt fantastisk skiføre bortover hele heia og opp til Sørvarden. Vi fikk et lett snøfall over oss mens vi satt der.
Når sola kom igjen gjennom snøbygene ble det et helt magisk lys, prøvde å ta noen bilder.
Vi ruslet en runde bortover den fine påskesnøen, klokka var blitt nesten fire så vi tuslet etter hvert nedover til Østre Varde igjen og spiste opp resten av matpakken.
Nedturen ble dryg, Borga var sliten også, hu gikk pent bak meg og tok det med ro. Vel nede ved bilen hadde jeg en fantastisk godfølelse i føttene, jeg hadde ikke vondt, jeg var bare så sliten. Etter år med sykdom, føler jeg meg klar. Dette ble en merkedag, nå er jeg endelig på fjelltur igjen.
Hei!
Interessant med bilder og opplysninger fra nye steder!