Idag ble det topptur i Trollheimen. Kjørte opp den brøyta veien inn til P plassen ved Distjønna. Skiføret var jo helt fantastisk! Mye snø, slett og fin og flere cm fast nysnø oppå skaren. Vi starta i ellve tida, skyfri himmel, sterk blank sol
Og masse søndagsturister. Jeg har aldri sett så mye folk på Heldalen før. Alle p-plasser var smekk fulle, og folk kom susende på ski fra alle kanter. De fleste hadde et stort sitteunderlag med seg, og de fleste var nok på vei til Gråfjellet, den lengste turen.
Borga og meg cruiset bortover myrene etter Distjønna med sola i øyan, rett på Pikfjellet. Oppi bekkdalen, i høyde med Lang Jørgen, var det for lengst blitt mattid. Så vi bare satte oss ned på en snøfri greplyng-rabbe midt i skifaret, strødde ut utstyr og brunostskiver. Hadde en lang hvil, jeg kjente på den lammende følelsen av massiv glede av endelig å være på real fjelltur igjen. Fikk da også noen kommentarer fra de andre skiløperne som svisjet forbi “det der så da koselig ut!”.
Jeg hadde tatt på feller ved starten, men jeg kunne likeså hatt på et godt lag med blåswix og gått nesten rett opp. Denne lille bekkdalen under Pikfjellet ligner veldig på samme i Trollhetta. Altså den fra nødbua oppom Åkerdalen opptil Piksteinhøa. Så jeg fikk den følelsen også, idag var det artig å gå på ski!
Det siste henget før toppen, selv om det ikke var lange biten, ble i drygeste laget for meg. Bratt, varmt, sola rett i fjeset. Oppunder varden var nysnøen avblåst, så vi tok av skia og gikk på de snøfri rabbene opp.
Da var jeg kommet oppå Pikfjellet 990 moh, den største seieren i år, jeg var i Trollheimen, de store fjella Okla, Blåhøa, Svarthetta og Trollhetta rundt omkring oss liksom smilte til meg, et velkommen tilbake håpet jeg! Jeg måtte bare bukke og takke med en liten salme inni meg….
Tok oss bare en enkel te-seremoni ved toppvarden, jeg planla å gå videre til Tverrbekktjønna for å titte på rødsildra. Dog, nedturen var såpass krevende at vi labbet den veien istedet. Men det gikk jo greitt på silkeføret, vel hadde sola tatt hardt på og gjort snøen våt, så kom vi greit nedatt til rasteplassen vår.
Derfra var det en grei cruising over Distjønna igjen og så opp til bilen. Her ser vi botover mot Snøhetta i sør;
Tilbake til bilen i seks tida, en fantastisk nydelig påskeaften, og kaldt i skyggen, neste 2 minus, her oppå blir det godt skiføre lenge ennå!
Kartoversikt, dette er den gode skiløypa til Pikfjellet som alle går minst en gang i påska
