I en eng av blomstrende hvitveis ruslet vi i ti-tia oppover turstien mot Skorva. Det var så fint og varmt, grønne knopper på bjørka og folket gikk lettkledte på tur med hundene sine.
Jeg startet uten ullstillongs, og gikk bare i fleecejakka. Det var vidunderlig, slik varme som det var nå har jeg ikke kjent på årevis! Så vi kom opp til Skorva bare etter en liten time, satte oss ned på en av stubbene, spiste en halv banan og kjente en fantastisk lykke! Vi var på langtur, og kroppen fungerte, ingenting gjorde vondt!
Herfra var det nokså snøat, fra Maretmyra, rett og slett skiføre, helt opp til Våmyra. Hvor stien gikk bortover til Annølkammen var ikke godt å se, vi bare gikk bortover den retning skiltet pekte.
Oppå snaurabben med utsikt over hele Våmyra og Annølkammen ruvende i sør, var det forlengst blitt matpakketid. Jeg fisket fram den gode Lady Grey teen og salamiskivene, og kikket dumt på huva og vottene mine. Bruker vi ikke det da, når vi raster, for å holde varmen? Det var jo litt trekk der vi satt, men hurra, det var en glovarm sommerbris. Det ble stripping istedet, av med jakke og genser, det satt vi og hadde verdens mest fantastiske lunsj. Endelig er den den tida igjen, sommer og sol og store gleder i fjella!
Da oppdaget vi turstien, den var jo bare en halvmeter unna oss. Dermed var det slutt på spekuleringa på topptraseen. Først utfordring var Våmyrbekken, den var under snø ennå, så vi måtte liste oss forsiktig over på ei høvelig snøbru.
Derfra var det greit, det ble mye vading i snø oppover, stien så vi lite til, så vi fulgte bare ryggen og noen gamle skispor. Varmt ble det ja, vi gikk jo rett sør og sola stekte glovarmt. Snøen var litt fastere oppå ryggen, men vi forsøkte å gå litt rundt den på tørrabbene.
Endelig fikk jeg øye på en vindskjev postkasse i horisonten! Det var toppen det, ingen ny fancy trimboks, bare den gode gamle jeg skrev navnet i 2003.
Kom til toppen av Annølkammen 512 moh kl 1600, sola skinte fra blank, blå himmel, hvilken seier! Vi kroet oss lettkledte ned i lyngen ved varden, en liten trekk gjorde så godt i sommervarmen! Hadde altså brukt nesten 5 timer opp hit, vi måtte likevel ha en lang og god pause. For oppå her ser en jo hele verden! I nord Vargheia med snø, Rabbora, Bymarka, byen vår rett ned, Vassfjellet bak, i sørøst hele Ilfjellet og Grefstadfjellet. Rett sør hele Resfjellet. Så utover mot vest et gedigent Trollheimspanorama, de viktigste jeg så var Svarthetta, Blåhøa, Neådalssnota, Salen, Snota, Fruhøtta Rognnebba, Blånebba. Videre Ruten og toppen av Omsfjellet. Vestover Jamtfjellet, Våvatnet og Kokstein.
Alle fjella var så glitrende blanke og snøhvite! Skiføre så det holder lenge ennå. Jeg var nå mest interessert i fottur, og kunne se Raudfjellet som en luggum topp for meg. Både Omsfjellet og Ruten var hvite langt nedover skogen, der bli det ikke fottur på lenge.
Etter all denne lykken ruslet vi nordover mot Våmyra. Snøen var jo blitt helt løs, nå måtte vi gå mest mulig på rabbene. Tilbake ved lunsjplassen tryglet og ba både Borga og kroppen min om hvile, ååh hvor slitne vi var. En følelse jeg ikke har kjent på årevis, så langt har jeg ikke gått på årevis, det var helt utrolig å strekke seg ut i lyngen, ingen smerter noe sted, bare sliten som jeg husker fra feks turen min til Bolmen for mange år siden. Klokka var jo blitt sju, så vi effektiviserte hvilen, ei brunost skive og 5 frolics til Borga.
Ned til Skorva gikk det greit på hardtrampa snø. Jeg satt på stubben igjen, med den varme kveldssola rett i fjeset, så varm så god og klokka nærmet seg ni på kvelden! Jeg visste nå at det var bare en liten time ned på sommerbar traktorvei, så da kula jeg den ned helt her oppi så lenge sola rakk. Det var så fantastisk å sitte der, høre bjørkefinkens lange toner, Skorva som bruste hefig forbi og alle luktene! Ja luktene, det lukta vår, sånn varm jord, gras som spirer, bjørka som slår ut knoppene!
Som vi nå da ruslet de siste metrene ned til Tunga, kom den nye våren oss mektig i møte. Åååh så fantastisk, nå var bjørka nesten grønn, hvitveisen blomstret så flott, graset grøntes og lykkelige mennesker jogga forbi i sommervarmen! Vi hadde det godt nå, voffen og meg!
