Da vi kom til toppen i fem tida, ble jeg så rørt over nærheten til de hvite diamanter rett over dalen, men ikke minst den skinnende blanke Ruten rett bak meg i nordvest. Som Elias Blix engang sa;
No livnar det i lundar, no lauvast det i lid,
den heile skapning stundar no fram til sumars tid.
Det var så fint her oppå, med heilo som forsiktig prøvde stemmen og Borga som lå og slumret i den varme lyngen. Jeg var nokså lettkledt, det var en svalende sørlig bris.
Vi hadde startet eventyret nedi Frekslia ved ti-tida. Rusla oppover den kjente traktorveien i grønnsfæret med enger av hvitveis. Det var bare en ti grader, vi kunne holde bra tempo oppover bakkene. Oppe ved bekken/snuplassen, kjente jeg godt til de betente hinnene, men ellers var alt så bra, idag ville vi gå helt opptil trimkassen før vi tok matpakka. En bjørkefink sang så vakkert like ved, det ga oss nytt mot.
Vel oppå myrene var sommeren her, det var helt snøfritt bortover og myrulla blomstret så vakkert! Oppe ved trimkassen under fjellet, ble det en lengre rast. Med gjøk og tranesang fra Lomundsjøen. Borga var sliten, det gjorde godt med mat nå. Vi satt lenge og koste oss, med en fantastisk utsikt over til Trollheimsfjella på andre sida av dalen. Snødekket har avtatt betydelig den siste tida, nå ser det ut å være greit med fottur helt opp til slike fine topper som Rindhatten.
Nå gikk vi den gode gamle traseen jeg har brukt, først opp langs bekken, så bratt opp mot 681 moh toppen, svinge rundt den på framsida og deretter en stor runde til topps. Der var det helt bart oppover, vi kikka på de gilde snøfonnene på nordsida, der skulle det bli artig å cruise ned igjen!
Jeg syns det er så fint å gå denne runden på utsida, utsikten over til Trollheimen er så majestetisk. Etterhvert som en kommet høyere opp, ser vi mer og mer av Vest-Trollheimen, som Innerdalsfjella og begge toppene på Sula. Og Ruten, den er rett opp i nordvest, mellom Snipen og Gråurdfjellet! Jeg funderte mye på om det kunne gå an med en fottur snart, det var mye snø ennå oppi Ruten.
Sånn i femtida var vi oppå 780 moh koten. Tenkte oss på hovedtoppen, men det ville bli for mye for oss. Så vi svingte opp på Prestlifjellet istedet, satt der en time og gledet oss sommervarmen med varm te og brunost på brødskiva. Her på toppen var det et utrolig vidsyn, her hadde vi Hogsgåsa og Omnsfjellet i nord, Ilfjellet og Resfjellet i øst-sør. Og hele Trollheimen! Fra Gråfjellet, Svarthetta, Trollhetta, Rindhatten, Salen, Neådalssnota, Bolmen, Ura, Snota, Rognnebba, Fruhøtta, Innerdalsfjella og Sula! Honstadknyken ut mot vest ga oss mange gode minner, må prøve å komme oss dit igjen Borga. Bildet her viser Svarthetta, Rindhatten og Trollhetta:
Etterhvert tuslet vi over til fonnene ned. Det ble en artig opplevelse! Snøen var passe hard, så det var bare å springe på nedover bratthengene, og Borga frydet seg, sprang så fint og lett foran meg. Bilde av Ruten:
Kom ned til myrene igjen i åtte tida, og hvilte oss litt ved ei furu. Sola begynte å sige ned og det ble et fantastisk kveldslys over Snota. Det var så fint nå i kveldningen vi bare tok det bare med ro ned til Frekslia. Satt ei stund i bilen med den siste tekoppen og funderte. Jo det var langt nok idag, vi var så slitne, men likevel så lykkelig over å ha greid en slik lang fjelltur i sommervarmen!
