En rypestegg satt oppå varden og hilste oss velkommen til fjells og Trollheimen! Den lot oss komme helt inntil, det var mye hvitt i drakta, halsen var mørkebrun og de røde øyenbrynene var så fine mot den glitrende Trollhetta i bakgrunnen.
Vi hadde startet i elleve tida i Hølstoen. Det var allerede godt over 20 grader og blikkstille. Tabbe, jeg stilte fremdeles i vinter-ullundertøy, etter et kvarter da vi passerte Langvassbekken, ble jeg pinlig klar over at dette ble for varmt. Skulle nesten tatt av alt, men vi gikk nå en trafikkert tursti og nøyde meg med å brette opp buksebeina, brette opp ermene på ullskjorta og brette ned gamasjene. De ble kjærkomne idag snøen var bortsmeltet, myrene var sommervåte.
Etterhvert som vi ruslet oppover myrstien, steg temperaturen og vi begge ble nokså andpustne, tørst og sultne. Hadde jo planlagt en bedre lunsj oppunder Litjraudfjellet, men i denne varmen måtte vi søke skygge under ei stor furu nedi Seterdalen.
Humøret kom fort tilbake, jeg hadde med nystekte rundstykker med gullsalami og Borga fikk deilige Frolic biter. Ulltøyet var og forble søkkvåt, og det gikk faktisk bedre, med den lille trekken som var her, fikk jeg god avkjøling i stekvarmen.
Videre opp til Litjraudfjellet ble vi møtt av en stor molteblomstring, det var så fint å se på! Jeg tømte sekken for bladvotter og ullue, før jeg fortsatte videre til topps. Den første bratta opp fra Litjraudfjellet ble den drygeste idag, noen små snøflekker og gjørmete sti. Den lille fonna lengst opp ble dagens høydepunkt for voffen, du skulle ha sett som Borga freste fram og tilbake, rullet seg i snøen, glefset i seg flere munnfuller med snø. Artig!
For nå kom vi oppå den lille myrflata på 730moh, tørr og fin idag, og rett opp for den, selveste fjellbekken! Vel, turstien går like inntil en liten bekk oppi her, og her er så fint å sitte med den majestetiske Bolmen ruvende midt i mot og ta seg noen gode slurker friskt fjellvann! Jeg bare skylte munnen, var litt mye snøsmak ennå. Et stort men tynt skydekke hadde seget inn, dekket sola som en lingardin. Utsikten var like fantastisk alle toppene var krystallklare og jeg satt der varm og god i våt ull og gledet meg intenst over å ha kommet så langt etter mange års sykdom!
Det var igjen et par hundre høydemeter til topps, det var ren og skjær glede i den tørre, småsteinete fjellheia. Kort tid etter bekken falt jeg ned på kne. Fjellpryd hadde slått ut blomstene idag! Et fantastisk syn, ja nå blomstrer fjellet, like ved sto jo greplyng i blomst også, og der borte sto en enslig gullmyrklegg!
Klokka nærmet seg seks, og jeg begynte å lure litt på turen ned. Fikk bare håpe varmen ga seg litt, slik at vi fikk opp farten. Det var da jeg hørte og så steggen opp mot himmelranda!
Jeg har aldri hatt en mer intens lykkerus noen gang de siste metrene før toppvarden. Men idag måtte bare tårene renne fritt, endelig Borga er vi på toppen av Raudfjellet, tilbake i Trollheimen, hører du hvor steggen kaller på oss!
Ved varden på Raudfjellet 950 moh kl 1730. En massiv lettelse, alle sorger bare rant vekk, føttene var gode, rett ut i vest sto Neådalssnota og Snota så hvite og fine i slørsola, rett ned var Litjrindvatnet med små sommerkrusninger i vatnet. Jeg ble kjente jo alt dette fra før, har vært på hver en fjelltopp rundt meg. Så det var ubegripelig sterkt å få se igjen alt dette, og i sørvest var Storrindvatnet isdekt med Bjønnaråa delvis snøat.
Utsikten bekreftet at snøgrensa er på ca 1200 moh idag. Resfjellet og Ilfjellet, Ramsfjella og Gråfjellet, alle var i praksis snøfrie. Rett fram i sørvest var Rindhatten ganske bar, det ville vært enkelt å gått snøfrie rabber til topps fra Helgetunsetra. Trollhetta bak var fremdeles en glitrende hvit diamant, likeså Blåhøa bakom. Svarthetta til venstre var ganske bar.
Etter et par rundstykker tusla vi nedover igjen. Tok en fotopause ved bekken, fant bare en gullmyrklegg, det betyr oftest at reinrose er i nærheten, men den så jeg ikke idag.
Ned ved Seterdalen tok vi en kveldsrast med de siste rundstykkene. Klokka var ni, det var fremdeles like glovarmt og “lummert”. Noen få regndråper, kanskje vi ville få litt mer levelig temperatur. Det gikk da greit nedover myrene, hadde bra tempo. Muligens var Borga veldig sliten, hun holdt stø kurs ned stien.
Klokka ble ti i kveld også. Nå var det godt å få skrellet av seg svettevåte ullklær! Jeg måtte sitte en stund med det siste rundstykket, det gikk liksom ikke opp for meg det fantastiske vi hadde opplevd idag. Rett og slett en stor seier!
