Vi startet ved Borstad ved halv elleve tida. En nydelig juni dag, passe varmt, ca 14 grader. Men det var ganske mye vind i fjellet.
Oppover den bratte stien var myrene ikke så ille våte, det gikk greit å gå opp til hengbrua. Da vi hadde passert den, hvilte vi kort på svaberga rett bak. Formen var ikke så ille, synes jeg gikk lett og ubesværet. Så vi økte tempo og gikk opp den nyere stien mot Rutsvaet. Fant en liten bekk og tok en god lunsj. Hadde gått godt over en time, så det gjorde godt med mat nå, og kroppen føltes bra!
Rutsvaet ble en utfordring, det gikk så pent og greit i starten, men plutselig svingte stien rett opp i fjellet. Det sto et skilt i bakken “Ti på topp”. Det kan vi lese om på tipaatopp.no, det er ei Steingamme oppå Rutsvaet.
Stien opp ble skremmende bratt, mest fordi jeg aldri har gått den før, men også fordi vestavinden reiv og sleit i oss. Etter tre-fire bratte svinger kom vi oppå mer moderat fjellterreng. Der sto en ny “ti på topp” plakat med en helt ny sti. Skulle nok tatt den avstikkeren, men det gikk for seint med oss, så vi travet videre oppover. For fjellet blomstret nå så helt fantastisk. Det meste var i blomst, nedi skogen molte og skrubbær, her oppi fjellet masseblomstring av fjellpryd og fjellsmelle!
Etter en bedre matrast midt oppå Rutsvaet var vi snart oppi snøfonnene ved toppen. Ove Aunli kom plustelig travende oppover, han syntes det gikk tregt med oss, og ga noen oppmuntrende ord!
Kom til toppen av Ruten 1039 moh i halv seks tida. Veldig sliten, veldig glad. Og ikke vondt i beina. Jeg satt ei god stund med en banan og bare måpte over utsikten, som jeg kjente så vel. Vinden var i overmåte hissig, det var mer enn frisk bris. Fra nord rullet det inn store tåkebanker, de dekket allerede Hitra. Det var for disig til å se noe særlig til Trollheimen og Snota, så vi pakket sammen etter en rask tekopp.
Gjengir her utsikten som jeg så den 23. juli 2010:
“Rekkefølgen av de viktigste fra Svarthetta til Smisetnebba: Svarthetta, Bolmetrollhøtta, Rindhatten, Trollhetta, Gaddfjellet, Blåhøa, Hemre, Midtre og Indre Gjevillvasskamb, Ura står foran Kamman, Storlifjellet, Kråkvasstind (tydelig mørk vegg), Snota, Neådalssnota, Tindfjellet, Østre Somrungsnebba, Storsalen, Litjnebba, Fruhøtta, Rognnebba, Såtbakkollen, Grinaren, Pekhøtta, Trolla, Skarfjellet, Blånebba, Snøfjellet 1579 moh, Kongskrona, Dronningkrona (Vinnufjellet), Trollhøtta, Indre Sula, Fulånebba 1428, Viromkjerringa, Ytre Sula, Grånebba, Honnstadknyken, Smisetnebba. Snøhetta ser en ikke fra Ruten, den dekkes av Indre Gjevillvasskamb. Jeg ser en kvass spiss/tind mellom Indre og Ytre Sula – det må da være Fulånebba 1428 moh uti Sunndal.”
Tåka kom tilgangs den. Vi gikk gammelstien ned dalen, allerede ved hytta på 700 moh var det tett tåke og kvelden ble mørk og grå. Nedi skogen måtte vi ha litt mat, vi brukte alt for lang tid nedover, klokka var åtte og ennå var vi oppi 500 moh. Tåka var veldig fuktig, Borga var blitt klissvåt.
Nedi dalen var det ganske stilt, og tett tåke. Kom til hengbrua i ni-tida, men bare fortsatte nedover. Rett oppom Borstad tok vi en rask kveldsrast og konstanterte at det virkelig regnet inni tåkehavet. Men vi koste oss allikevel, først på denne turen gikk det for alvor opp for meg at nå er jeg “tilbake igjen i fjellet”, som jeg har lengtet så lenge etter. Bare huske på å få med meg litt mer klær og god regnbukse på neste tur så blir dette bra.
Tilbake til bilen halv elleve. Nå var det mørkt, tett tåke og regn. Godt å få skrella av bløtt turtøy. Jeg så at gps´n viste 12.9 km.
Oversiktskart med dagens gps spor. Sporet tv er den nye turstien via Rutsvaet.
