Startet i ellve tida som vanlig, parkerte ved veis ende oppå Heldalen. Ganske bra julivarme, lettskya, litt vind, så dette skulle bli bra turvær!
Gikk TT stien innover Trollheimen, passerte en kasse med besøksregistrering. Hmm, kanskje jeg skulle skrive inn noe der. Får ta det på hjemtur, jeg hadde bare toppen av Gråfjellet i tankene nå.
Brøt av fra TT stien like før skaret og tok som vanlig kurs rett mot nordenden av Telvatnet. Tørt og fint å gå i fjellet nå ja, desverre hadde strekklina på Borga røket, den ble for kort til effektiv gåing.
Så jeg fant meg en flyttblokk like oppom Telvatnet og satt med lunsjen en times tid og funderte. Blir nok ikke Gråfjellet idag Borga, vi får gå en runde bortover Storbekkøyan.
Først så gikk vi oppå 967 moh høgda rett sør for Storbekkøyan, akkurat som jeg pleier når jeg går på Gråfjellet. Ble sittende der med en stor klump i halsen, jeg hadde så lyst å gå til toppen, men klokka var nesten halv fem, dagen var ikke lang nok!
Så vi tuslet videre sørover istedet. Her er jo fantastisk tørr og lettgått fjellhei bortover. Tok oss en ny rast og en styrkende tekopp borte på Grønlihamran 998 moh. Fin utsikt herfra, ser jo hele Ilfjellet, Ramsfjella, Trollhytta og den mektige Brattskarven borti Oppdal. I sørvest kneiset Blåhøa og Svarthetta.
Nå burde vi vel ha styrket oss og bare gått rett over til Pikfjellet og derfra turstien ned til veien. Nå som jeg skriver dette, er det vanskelig å skjønne hvorfor jeg valgte den lengste veien hjem, den ugreie veien tilbake til Telvatnet. Det ble mye styr, først så revnet strekklina til Borga på ny, jeg fikk voffen bare en meter foran meg. Videre bortover ble et mas med myr, vierkjerr og store steinblokker.
Etter en matpause i sju-tida da vi nesten var ved Telvatnet, kom humøret tilbake igjen. Nå var vi over ugreit fjellterreng, kunne bare gå på nedover kreklingheia.
Tilbake til turiststien i ni-tida. Været hadde stilnet helt, vindstilt varmt godt. Men det var det med myggen da, skikkelig store fjellmygg! Så vi måtte bare droppe aftensmat her, og småsprang bortover stien mot bilen.
Like ved setrene var det mer trekk, så vi fikk spist litt etter å ha notert litt i besøkskassen. Setra var jo like ved, da vi kom bortmed fjøset kom bonden ut, og vi hadde en god prat i skumringen.
Usigelig lykkelig over endelig ha funnet tilbake til de gode gamle fjell jeg kjente fra barndommen, og føtter som tålte langtur, ruslet jeg med rømmespannet jeg fikk fra setra tilbake til bilen. Klokka var langt over elleve, vi hadde gått over ei mil idag, var nokså sliten og Borga sovnet før jeg fikk startet bilen.
