Kjørte ned og opp til Resheim idag. Gråvær, skodde på alle topper, men vindstille. Ville gå meg en langtur inni Trollheimen for å teste formen og et nytt kokeapparat. Begynte å gå litt før ellve, som vanlig altfor sent ute.
Nede på myrene ble det drygt. Våt, sugende myr, stien gikk i kanten, litt innpå myra, bedre der enn uti skogen. Vi brukte en time bort til setrene i Raudfjelløyen, kom dit i halv ett tida. Tok bare en kort hvil, før vi fortsatte oppover stien. Sommeren er på sitt fineste nå, alt blomstrer, mens orkideene er over høyden.
Vi vadet over Raufjellbekken og satte oss der. Pakket opp den nye primusen og kokte oss kakao. Vanlig sånn instant, kunstig sukret, men den var ganske god til salamiskivene mine. Hadde nok brukt for mye tid, det gikk ikke fort med oss, klokka nærmet seg tre på ettermiddagen.
Nå var det bare noen meter opp til veien, som vi fulgte helt opp til endes, dermed var vi inni Trollheimen. Ved den lille p-plassen var det satt opp en sånn besøkskasse, likens som den på Heldalen. Vi fyllte inn et skjema.
Herfra fin sti videre opp til Raudfjelltjønna. Vått i graset og myra, så det gikk seint med oss, men etter en god time kom vi fram til Sausetra i fem-tida. Et følelsesmessig gjensyn, jeg var jo her så mange ganger, vinter og sommer. Men det er noen år siden sist.
Nå ville jeg ned til tjønna. Men hvor var nå stien, det jeg hadde jeg glemt. Så jeg bare gikk bortover ned mot vadet, der fant jeg stien. Bekken var liten og rolig, greit å komme seg over.
Snart var vi kommet til den fine sandstranda på nordsida av Raudfjelltønna. Klokka var over seks, det var knapt ti grader, heldigvis opphold, men tåka lå tett over tusen moh.Tømte alt ut av sekken, rigget opp brenneren, fant frem bestikk. Snart kokte vannet, helte det over i turmatposen, resten laget jeg kakao av.
Det ble en fantastisk stund! Dette vakte bare gode minner, varm, deilig middag å så godt! Vi ble der en hel time, bare nøt livet ved det blanke store vatnet. Her er det jo perfekt å slå opp teltet også.
Etterhvert tuslet vi tilbake til Sausetra. Biet ikke lenge der før vi gikk stien nedover mot veien. Det ble langt, hadde helt glemt hvor dryg denne strekningen er. Så klokka var over ni nede ved P-plassen, sommerkvelden ble mer og mer mørk og regnet truet fra Resfjellet. Stien nedover skogen gikk greiere, Borga travet så pent bak meg.
Tilbake til Raudfjelløyan i ti-tida. Jeg var sulten. Hadde lyst til å dra fram brenneren og koke kakao. Men, som vanlig ble det for mye ugreit, denne gangen knott som plutselig svartnet inni pelsen til Borga og dekket hele meg. Så det var bare å ta beina fatt, og ta ifatt med det jeg hadde gruet for i hele dag, de våte myrene ved Resvatnet.
Det gikk mye lettere og raskere i kveld. Selv om venstre foten hadde kranglet i hele dag, var dette myke og våte underlaget bare fint å gå.
Endelig kom vi oppi bilen, heiv oss inni og fikk litt fred for sviknotten. Det ble ingen varm kakao men kald og dau cola til brunosten. Ja. ja vi hadde gått nesten 13 kilometer i dag, godkjent det med de vonde føttene mine nå midt på sommeren. Neste tur surret i tankene der vi spiste ferdig brødskivene, det er et godt liv, turlivet, blir aldri lei!
———
November 2016;
Dette ble årets høydepunkt. Denne turen markerte hvor langt jeg kom i sommer. Et minne for livet.
