Kjørte oppi Jøldalen idag. Mor hadde fått fin bursdagsgave, bli kjørt til Jøldalshytta med hest og vogn. Jeg og Borga startet i elleve tida, gikk ned til Jøla. Vi ville se på sjeldne blomster oppi Tovdalsberga.
Jeg gikk denne turen 3. juli 2009 sammen med Borga, noterte 16,2 km t/r og ti timers tur, vi kom til toppen av Tovdalsberga 1063 moh i fire tida. Forholdene idag, sju år senere, var helt optimale. Var veldig spent på hvor langt opp vi ville komme, kanskje greide vi toppen. Det viktigste ville være å få sett igjen Viscaria alpina, fjelltjæreblom.
Turen ned til Jøla tok over en time, det sto en sto en skokk sauer midtveis, de travet foran oss nedover. Det var fint å komme seg over demningen, endelig alene i fjellet.
Vi fulgte stien videre oppover, først langs kanalen, etterhvert brattere oppover på kanten av myra. Her fant vi oss en fin lunsjplass like ved bekken. Det ble så varmt i solsteken etterhvert, at vi måtte sette oss i skyggen av ei stor bjørk. Jeg bare drøyde ut pausen, innså at noen topptur ville det ikke bli idag heller. Det var ikke langt igjen til olivinfeltet, men en liten time ville vi nok bruke.
Turen videre fortsatte langs stien langs bekken, etterhvert ble den utydlig og oppe ved bekken var den borte. Vi kryssa bekken enkelt, lite vann i bekker og myrer nå. Tok så ut kursen til bua ved Grønlitjønna. Var litt bjørkratt og våt myr oppover, vi kom litt skjevt ut, etter en time sto vi på ei lita høgda rett øst og litt nedom vatnet.
Da så jeg det! Hurra! Det var lykke at vi kom for langt øst, nå var vi rett bortom olivinfeltet. Det ville vi ikke ha sett hadde vi gått opp bekkdalen til hytta og tjønna.
Så vi småsprang over den lille myra og oppå det nakne brune berget. Jo, det var sensommer, det meste var brunsvart og vissent, spesielt fjelltjæreblom. Men nedi på baksida, nordvendt og skyggefullt, var det en god del i blomst. Sto bare såå praktfullt sammen med grønnburkne!
Her ble vi lenge, kunne kanskje gått opp til tjønna for å se på hytta, men vi slo ut fjellduken og koste oss med de rosarøde nellikene. Artig å endelig få se den igjen etter så mange år!
Sånn i seks tida rusla vi nedover igjen. Fantaserte om å ta den korteste veien rett over myra, men det ville ha blitt en usikker vading nedi kanalen.
Etter en drøy time var vi nede ved kanalen igjen. Bekken er rettet ut slik at den renner uti kraftmagasinet.
Heldigvis var alt av sau gått unna, vi fikk en trivelig rusling oppover mot Jølhaugen. Og hvilken solnedgang! Klokka var blitt over åtte, sola sto lavt over Sollia og spredte gullgule stråler utover hele Jøldalen.
Vi gikk opp til p-plassen igjen, men måtte bare ha oss en kveldsrast i dette lyset. Hadde gått litt over ei mil idag også, nokså slitne etter alle myrene. Klokka var blitt ti da vi satte oss i bilen, sola var nå gått ned og hele himmelranda i nord flammet opp i rød-orange flammer!
Bildet under er mor framme på Jøldalshytta. Det tok en liten time med hest og vogn.
Bildet under er fra turen min i 2009, et fantastisk syn jeg håpet å få sett idag også.
