Etter ei uke med regn, var det blitt sensommer med høstlige drag. Vi startet ved Storslåtta i ellve tida. Men det var knapt ni grader, godt og fint oppholdsvær. Tåka hang tykk oppi Resfjellet, ettersom sola var blank og fin over Jøldalen i sør, startet jeg tynnkledt sommerlig.
Det gikk veldig lett og fint over til Ogjerheiløa. Hadde bare en pause og en for å spise molt. Formen er nok der igjen, og fotan kjentes veldig gode. Sånn halvveis så vi med forundring på molta. Midt rundt turstien, der så mange går, var det ganske mye ferdig og god molt!
Oppe ved heiløa var det tid for matpause. Jeg fotograferte en nydelig gullris i solskinnet, like ved en flekkperikum som også var på sitt aller fineste. Vi gikk opp til rasteplassen ved furua og hadde oss en times koselig lunsj.
Plutselig raste Borga opp fra hvilen, og hu bjeffet! Det skjer jo aldri! Hva skjer? Tåka var nå borte fra Resfjelltoppen så vi pakket sakene og tuslet videre oppover. Vi ble forbigått av noen spreke menn, da fikk vi endelig vite at det var rein oppi her, en av de var nede ved heiløa. Gullris:
Vi fikk bare fortsette, burde kanskje snudd og gjort noe annet for Borga sin skyld. Oppe ved bekkedalen ved favorittplassen, kjente jeg godt at toppen av Resfjellet ville bli enkel, for enkelt idag. Jeg småfrøs, formen og fotan var gode, enten fikk jeg bare ta toppturen med tempo for å få opp varmen. Eller så ble det mer klær og botanisering oppover Kjerringdalen.
Valgte botanikken. Alt av snø var borte, snøleiene blomstret, jeg bare måtte se hva som vokste bortover der. Uti første store snøleie tok vi en god pause for å ta bilde av den lille busken museøre, som nå var i fin, rød frukt;
Etter en del grov ur og vandring på våte myrer, kom vi så inn i Kjerringdalen. Lengst inn kunne jeg se og høre folk som var på søndagstur til Resfjellet. Og snart kom min dag. Jeg så den ikke, det bare gikk opp for meg. Like ved høyre foten min og borttil labben til Borga, bare var det en større bestand dvergsyre! Da satte jeg meg rett ned i den våte bekkegrusen og ropte hurra! Det er mange år siden sist jeg så den! På bildet under ser vi tauet til Borga tv og dvergsyra til høyre.
Vi fortsatte videre innover dalen. Mye fint inni bekken, men noe mer dvergsyre så vi ikke. Fotograferte stjernesildre og fjellveronika. Ruslet litt frem og tilbake, og gikk så inn i bekken opptil der dalen blir som smalest. Der satte vi oss ned, klokka var blitt seks, godt med varm te nå. Ettersom vi satt like oppom turstien til Resfjelltoppen, slet jeg med fristelsen til å springe oppå toppen for å krote inn navnet vårt i boka. Ville ikke tatt mer enn maks tre kvarter, så gått rett ned etter turstien.
Etterhvert tuslet vi utover Kjerringdalen igjen. De gamle fjellstøvlene var nå våte, jeg har forlengst slitt hull i ytterlæret. Må vel prøve å få gått inn et nytt par. De gamle er fantastisk komfortable, selv om jeg var våt på fotan, gikk det greit utover steinura nedover bekken. Gikk oppå rasteplassen og tok noen bilder av solnedgangen. Nedi fjellet ble en tam og sliten Borha helt på styr igjen. Det sto noen svære reinsbukker nedi lia oppom Ogjerheiløa. Sukk. Voffen ble tung og umulig å få med seg ned. Jeg vurderte å surre hu te sekken, bære Borga. Heldigvis skrinla jeg planen.
Klokka var ni da vi tok den siste tekoppen nede ved høyløa. Nå merket jeg at dagene er blitt kortere, vi får ikke så lange og fine turer som tidligere i sommer. Vi brukte bare en ørliten time utigjen til Storslåtta, greit nok det var så fin sommerkveld. Kaldt, var bare 8 grader ved bilen.
Vi satt ei stund i baksetet og kikket utover Eldalen og Vidmyrene, vel det var blitt ganske mørkt. Vemodig at en sommer igjen er forbi. Må ordne seg med varmere klær og kortere turer nå.
