Tar oss en tur i Strandafjella idag. Kjører opp fra Råbygda og parkerer ved Tunga. Skal bli artig, har aldri vært langt inni marka her før!
Så vi gikk turstien opp til Skorva, var der i tolv-tida. Nydelig sensommervær, nesten tyve grader. Vi tok nå stien opp mot Skorvtjønna, helt nytt terreng! Begynte så smått å bli sulten, en banan gjorde så godt ved Skorva, nå var vi spent på rastemulighetene ved tjønna.
Kom til Skorvtjønna i ett-tida, typisk myrtjønn, ei lita hytte på motsatt side. Vi laget oss plass på en lyngrabbbe og hadde et kvarters kos med varm Lady Grey te og brunost på Jægerbrød. Da kom regnet og dagen ble gråmørk. Det regnet i tekoppen min også, et generellt innstendig regn som vill vare ved enstund. Så da ble vi rådville. Å subbe noe langt, helt til Reitsætra som vi planla. ble ikke artig i dette regnet.
Vi bestemt oss for likevel å gå stiene den veien, i tilfelle sola kom igjen. Men det silregnet ved Melandssætra, så da sto vi der og spekulerte ut veien videre ved krysset med alle pilene som viste turstiene. Lomtjønna 1 km sto det, gapahuk! Det måtte da gå an, så fikk vi vente ut regnet der.
Det ble drygt nok med alt regnet over til Lomtjønna. Men endelig kom vi under tak. Klokka var blitt nesten fem. så vi tok fram matpakka og koste oss lenge her. Etterhvert sluttet det å regne. sola var gløttvis framme. Tiden var inne til heimtur.
Tenkte på å ta samme stien rett hjem via Skorvtjønna, men vi fant ut at skitraseen var mye brukt sommers tid, kraftig sti utover myrene! Nå som regnet hadde gitt seg, og spredte strålet fra sola, tok vi det helt med ro utover Skorvtjønnåsen. Fotograferte de vide myrene, gikk ut på kanten og så Orkanger med et skylokk oppå.
Etterhvert kom vi ned til Engelstrupen og hovedstien til Våmyra. Rastet på ei røsslyngtue ved stien mot Annølkammen. Litt vemodig stemning, nå i sju-tida mørkna det mot kveld. Jeg tenkte på den deilige lyse vårkvelden i mai iår, da vi kom tilbake fra Annølkammen. Satt her da også og mimret: “….det var helt utrolig å strekke seg ut i lyngen, ingen smerter noe sted, bare sliten som jeg husker fra feks turen min til Bolmen for mange år siden. Klokka var jo blitt sju, så vi effektiviserte hvilen, ei brunost skive…”
Var nok litt sliten i kveld også, gpsn viste at vi hadde gått 8 km. Men er nok på en helt annen måte i form igjen, alt er bedre, beinhinnebetennelsa i venstre foten må jeg nok leve med ei stund. Men generelt er jeg helt god igjen, pusten er god igjen, jeg kan trave langt og lenge. Sommeren 2016 fikk meg på beina igjen, det var nok gjennopptakelse av den gamle interessen for fjelltura som berget meg denne gangen også.
Travet nokså lett ned til Råbygda igjen. Litt engstelig for mørket, vi kom ned til bilen i halv ni tida, mange nye gleder rikere og oppdaget et nytt turterreng vi skal besøker oftere!
GPS-kartet fra idag med mitt spor i rødt
