Satt oppå Vardfjellet under fjellduken idag. Det striregna på oss, hardt. Jeg felte mange tårer, rett fram hadde jeg toppen på Gaddfjellet. En dryg times gange og vi ville vært der. Ikke toppen per se, men reinroseheia rett bak toppen. Det var en av de aller første gangene jeg fikk oppleve den store blomsterprakten i selve Trollheimen. Et fantastisk syn den junidagen i 2003, jeg kom akkurat i rett tid! Dette bildet av reinrose tok jeg da:
Vi startet i ellve tida fra øverst i Bjønnalia, som vanlig sent ute. Stien første biten var i drygast laget, måtte raskt skrelle av oss ullgensre mv. Men oppover den trange dalen til Heggemssetra gikk det raskt og greit.
Satte oss på setervollen og nøt den fine sommersola. Da jeg var her i 2003 og senere i 2007, fikk jeg inntrykk av setra var til forfalls. Nå var setervollen pent slått, husa sto fint, på fjøset var bjørkeskogen på taket fjerna og endeveggen panelt.
Vi vandret videre oppover turstien, vi hadde lunsjen for øye. Ville finne igjen den fine rasteplassen vår fra 2003, oppi Risgreva under Vardfjellet. Jo vi fant igjen den ja. Fin plass, men det er ikke juni lenger, og bjørkekrattet hadde blitt stort. Så vi fortsatte oppå Vardfjellet og fant en snaurabbe der.
Strødde utover utstyret, brettet ut fjellduken pent og satte oss godt til rette med tekoppen og salamiskivene. Varm og deilig sommer og sol, rett fram hadde vi dagens mål, Gaddfjellet. En liten times gåing på den ganske tørre stien, så ville vi være på toppen og ned i reinroseheia. Å som jeg kjente gleden og forventningen til å komme dit igjen!
Det var her oppi jeg fikk oppleve skikkelig reinrosehei i full blomst for første gang, det var 15. juni 2003. Jeg hadde jo sett blomsten helga før oppi Raufjellet, men slik fantastisk stor reinrosehei var nytt.
Mens vi satt der og koste oss i sommersola, begynte det å dryppe i tekoppen min, først bare småtteri, men ganske raskt strømmet regnet på. Jeg ble plutselig helt fortvilet, skal det bli slik idag også?
Det ble akkurat det, regnet snudde til hardt slagregn, det varte en hel time! Vel berget vi under fjellduken, men nå fikk vi for lita tid til å gå til topps. Det var bara å snu heimover, og duverden så bløtt alt var. Stiene var gedigne gjørmehull.
Vi brukte over en time tilbake til setra, da var klokka blitt nesten sju. Været hadde snudd igjen til vakkert sommervær her, over dalen så jeg det stygge regnværet tømme seg over Bukten som et gråsvart, rundt ullteppe. Kvilte oss og spiste godt ved Heggemsetra, visste at siste biten ned ville bli dryg på den våte stien.
Ved bilen i ni tida. Stien ned ble en stor utfordring, alt var sleipt og vått, og Borga nesten tørr igjen ville heim, dro hardt ned bratte bakkene. Gaddfjellet er nå satt opp som favorittfjell, neste juni kommer vi tilbake, den reinroseheia skal bli artig å få se igjen!
———-
Disse bildene av snøsøte, fjellkurle og ljåblom tok jeg i reinroseheia på turen min i juli 2007:
