Startet nede ved Veistasjonen i halv elleve tida. Stor forventning, nå skulle vi prøve oss på en lengre topptur!
Vi fikk større utfordringer allerede ved veien. Sauene var samlet i en stor inngjerding og turstien gikk igjenom! Først måtte vi over et gjerde uten grind, Borga spratt over, greit nok det, men litt etter kom vi til ei grind for å komme utav inngjerdinga. Den hadde bonden surret fast skikkelig, jeg greide å klyve over, men det ble for høyt for Borga, måtte hive hu over. Så, stien fortsatte videre oppover, der var et nytt høyt gjerde, som noen hadde kløvet over, vi ga opp og gikk langs bort til traktorveien. Det ble en tussig tur i skogen oppover, vi hadde sett for oss en fin tur oppover langs bekkekløfta.
Etterhvert svingte veien tilbake til bekkekløfta og vi fikk en fin tur videre opp til Bjørnåssetra. Fant en stor steinblokk oppi fjellheia her og tok en bedre lunsj. Jeg var i topptur form idag også, men hadde styret med saugjerdene ødelagt dagen, klokka var over to. Nytt og uvant å kikke på klokka hele tida, det er ikke lange lyse sommerkvelder, det blir bekmørkt i titida, dagen må legges opp etter det.
Så vi koste oss intenst i sommervarmen, var nesten vindstilt, veldig fristende å bare bli sittende med den gode matpakken. Etter en halvtime brøt vi opp, nå skulle vi på topptur! Borga var det ingen problem med, hu trakk så fint der foran, gikk tregere med meg pausene ble mange oppover. Etter en time i dryg og våt myr, kom vi opp til stikrysset fra Tørsåsmarka. Vi skulle nok ha startet der idag. Klokka var nå tre, følte at vi skulle greie toppen greit.
Videre til topps ble det lettgått og tørr fjellhei.Jeg gikk så hardt jeg greide for å få litt tid på toppen. Fungerte greit det, hadde lite vondt i fotan, så det ble da brukbart tempo.
Klokkka 1630 var vi på toppen av Skåkleiva 786 moh. Endelig tilbake! Jeg var her for første gang i mitt liv 29. mai 2003, da lå det godt med snø ned til setrene, en fantastisk lysegrønn vårdag i Rindal! Så minnene strømmet på, satte meg nedi dolpa med en varm tekopp og beundret den fantastiske utsikten vestover Nordmarka med de glitrende vatna.
Veldig disig, men lett å se Snota, Rognnebba, Honstadknyken, Strengen, Hjelmen og Saksa.
Vi biet ikke lenge, og det kom inn grå skyer fra vest, før halv seks var vi i godt driv nedover fjellheia. Gikk da sånn noenlunde utover myrene til setra igjen. Der måtte vi dra fram brødskivene, klokka var over sju, vi ville aldri komme ned til Brønstad i dagslys.
En vemodig stemning ved Bjørnåssetra, det var så godt å slappe av helt med den deilige maten. Været var så fint, sola skinte så lavt utover myrene. Men vi fikk bare komprimere kosen, komme oss på fotan igjen, det var bare drøyt en time igjen av dagslyset og vi hadde mer enn to timers tur ned til bilen.
Borga fikk gå først ikveld, jeg måtte bare få opp tempoet til gangs, og vi kom ned til toppen av traktorveien mens det var brukbart lyst. Nå kunne vi senke skuldrene litt, bare rusle i ro nedover veien. Halvveis ned begynte mørket å bli nokså innpåslitent, på tide å dra på seg hodelykta. Utysket virka ikke!? Jeg hadde jo nettopp kjøpt meg en gild lykt med masse lumen, den virka topp i morges og nå sto vi i svarte skogen uten noe lys i det hele tatt. Jeg satte meg rett ned følte meg steindum. Måtte ha en tekopp, men Borga lurte fælt på oppstyret.
Nede ved gården var klokka blitt over ni og i praksis bekmørkt. Jeg gruet meg for saugjerdene, Nå gikk vi traktorveien, her måtte det da være skikkelige grinder. Den første så jeg så vidt med mobillyset, stengt og låst, voffen måtte hives og jeg kløv. Etter en lang marsj på en diffus vei, kom vi tilsutt helt inn i gårdstunet. Folket satt å så på TV. Skulle kanskje ha ropa hallo, men. For her møtte vi veggen. Det var ingen grind, kun et høgt saugjerde. Jeg kom meg såvidt over, men Borga gikk det værre med, jeg lempa ho over nå også, men hu landa forkjert, fikk strekk i framfoten, men haltet tappert videre.
Klokka var nesten ti da vi kom bortil der bilen skulle være et sted. Helt bekmørkt. Jeg låste opp på fjernstyringa og da lyste homecoming systemet opp hele golfen! Ååh så koselig med litt lys i høstmørket!
Det første jeg gjorde da jeg kom heim var å kjøpe meg Black Diamond Icon hodelykt. Svindyr, men absolutt ikke fancy pancy, rett og slett skikkelig godt fjellutstyr en MÅ ha, som går på normale aa batterier og er lett og vanntett. Skulla aldri kjøpt den der billige Nitecore, den er for hjemmebruk.