Fire minus ved Annøl da vi starta i ti-tia, sola var ikke kommet nedi Skjendalddalen ennå. Vindstilt, skyfritt. Stilte i ullboxer, frøs, lurte på å skifte til ullongs. Bra jeg ikke gjorde det.
Først så gikk vi feil, gikk opp til huset. Men så kom kaillen gående og ledet oss på rett sti. En nesten usynlig stistart like ved pqrkeringsplassen. Med ullue, skihanska, varm ullgenser ble de snart godvær oppover den bratte stien. Grei å gå, bratt, steinete. Vel halvveis måtte jeg ta en pust og flekke av litt klær, sola var også kommet på oss. Etter en drøy time var vi kommet til Hotel Phøenix;
Slik ser hotellet ut innvendig;
Vi tok en banan og funderte på turmulighetene herfra. Sist jeg var her, i 2002, var det ingen turstier oppover. Heller ikke idag, bare endel krøtterstier.
Vi tok enkleste ruta videre, langs bekken mer eller mindre på svake stier oppover granskogen. Ved myrene bak Nyholkammen så vi det ble enkelt å finne toppen. Så vi fant oss en fin rasteplass ved ei stor furu. Hadde en god matpause og trakk ut kursen videre på gpsn. Men det trakk over skyer så dagen ble etterhvert kald og grå.
Videre oppover ble enkelt, vi fulgte myrdragene og snart var vi oppå smaufjellet.
Kom til Annølkammen i tre tida. Nydelig utsikt likevel trass i gråværet. Lett å se Byneset, Sognlia, Snota og Elgshøgda.
Byen vår lå jo der nede utstrakt helt fra Thamshavn. Ser jo Idrettsparken, OTI, Gjølmesbrua og Herregården. Mens Amfi og heim på Evjen er skjult av åsen framom Ålvatnet.
Vært mye folk her i dag, mange som har skrevet seg inn i boka. Etter en kort tepause tuslet vi nedover. Fryktet at det kanskje ble for mørkt for oss nedi skogen.
Men det gikk kjapt nedover, myrene er såpass hardfrosne at vi kunne krysse de beint over.
Ved Fønix att i femtida. Måtte nesten ha ei brunostskive. Satt på hvilebenken og beundret et ekorn som satt borti en stein og viftet så fint med den brune halen sin. Jeg måtte bare øke tempoet, sola ville visst ikke vise seg mer idag, dagen krøp mot mørke kvelden. Vi reiste oss og gikk forbi ekornet, men det var bare en liten bregne som svaiet i kveldsbrisen. Det var derfor Borga ikke reagerte da ja!
Ned den steinete turstien gikk det jo greit, men det er nok altfor dårlig merket til at sånne ukjente som oss kan gå her på kveldstid. Jeg måtte dra fram gpsn et par ganger for å sjekke at vi virkelig var på stien.
Tilbake til bilen i seks tida. Vi hadde gått 8 km totalt idag.
