Vi sto oppå Rømmesmyra og visste ikke vår arme råd. Rundt oss var det skiføre som i midten av mars. Lekker, blek slørsol, noen minus. 30 cm tørr og fast nysnø. Et fantastisk skiføre!
Men det var altså kvitveisblomstring nede på Evjen og det er altså 25. april. Alt det hvite rundt oss hadde kommet nå i helga.
Vi hadde startet ved Ulvåshytta i ti-tida. Med nye rutiner var vi klar for tur allerede i ni-tida. Men jeg ble så lei meg av all nysnøen som falt at vi var ikke ved bommen før over ti. Ulvåsveien var helt igjensnødd, men litt hadde smeltet av så det gikk greit å komme opp med bilen.
Men oppi marka. Jeg hadde nok gitt opp der og da hadde det ikke vært for fotsporene oppover skogsveien. Det var over 30 cm litt kram nysnø, ville blitt håpløst for oss å komme noe langt oppover. Men nå var det tråkket spor og vi kom oss på tur!
Oppe ved krysset til Årlia tenkte jeg mye på dagens mål, Årlia. Det var ikke snakk om, og ihvertfall ikke med Borga, hu måtte ha svømt oppover i all snøen. Så vi fortsatte videre skogsveien, gikk da greitt og fint det. Oppe ved Rømmesmyra var vi nokså slitne, så vi laget oss en grop i snøen ved en rabbe og tok en lengre tepause med banan.
Det gikk smått med oss idag, selv om varmen ble bedre her oppå myrene. Men vi brukte så altfor mye tid, noe lang lunsjrast på kanten av stupet ville vi ikke rekke.
Snedig å gå bortover den plankelagt myra! Med de 30 cm fast og tørr nysnø som nå dekket myra, var det fristende å ta en snarvei bortover, men det var jo håpløst. Det er jo ikke vinter og frost, myra er søkke sommervåt og tildels farlig å tenke på noen snarveier bortover hengmyra.
Endelig kom vi utpå kanten av myra og skulle gå ned den siste bratta. Her øverst var det noen fine barflekker under granene, her laget vi oss en god rasteplass og ble sittende lenge. For det er vår ja, sola stekte, og jeg måtte flerre av flere lag med ull. En intens deilig varme så snart satt vi der og duppet og tankene fløy til de lange, varme turene på toppene av Trollheimen!
Utsikten fra Rauhåmmåren var fornem idag også, utover bygda og byen vår. Alle fjell var intenst hvite, mye snø, akkurat som en februardag med masse snø! Rett over dalen Ruten og Omsmfjellet, glinsende hvite uten en eneste barflekk. Trollheimen ja – akkurat i dag akkurat de hvite diamanter jeg har fortalt om! Utsikten var spesielt klar fra Snota og vestover hvor jeg så på Rognnebba, Fruhøtta og Blånebba.
Det var egentlig Raudfjellet som skilte seg ut. Sola skinte så blankt og fint på den akkurat nå, så hele fjellet som en glitrende hvit diamant!
Bolmen til høyre og Rindhatten bak var mer diffuse og Trollhetta bak til venstre lå skjult i snøværet. Så fikk jeg øye på en “ny topp”. Svarthatten! Den skinte sola på også, den toppen sto helt klart og tydelig fram som en svar spiss! Måtte se bort på tavla mi. Nei, her var det ikke avmerket Svarthatten nei. Og jeg så at heller ikke Blåhøa var påmerket. Må få revidert denne tavla.
Jeg satt lenge og glodde i retningen mellom Resfjellet og Svarthatten. Det var synd, snøværet borti der lettet ikke, jeg fikk ikke sett noe store topper. Må sjekke bildene mine om jeg ser Blåhøa der. Jeg har satt en X på bildet for å indikere hvor Blåhøa vil være.
Etterhvert tusla vi oppover til Rømmesmyra igjen. Kjente det idag ja, jeg er mye bedre form allerede, og føttene er brukbart gode. Problemet var heller det smale sporet i snøen bortover plankene. Så smalt at jeg fikk ikke opp noe fart, måtte holde tunga beint i munnen og balansere bortover.
Siste biten skogsveien forbi Årlia krysset ble lang og dryg. Sannelig kom det heftig bygevær fra nordvest, det var ishaggel som drysset ned på oss!
Ved Olavsbua fikk jeg likevel aftensolen varm og fin! Vi kom tilbake i seks tida, med all nysnøen så var det vanskelig å finne god rasteplass til meg og Borga. Så vi satte oss på en benk der og spiste resten av matpakka. Var fornøyd med turen idag, savner likevel den store vårstemningen som skulle vært.
