Det var ren salighet da jeg kreket meg utav bilen oppi Storslåtta idag. Endelig! Endelig var jeg der igjen, en stor våt tåre trillet nedover mine grågustne kinn, jeg sjanglet av stor lykke over brua og inn i eventyret.
Merkelig, gullmyrklegg sto så fint i blomst, ingen orkideer å se, molta delvis i blomst, greplyng bare en to-tre blomster. Oppå først høgda, der turstien bikker over og ned til Vidmyrene, så vi de kvitkledte diamanter i Trollheimen. Da måtte jeg felle en raushet med tårer.At jeg endelig var kommet hit igjen!
Så nært at jeg kunne ta i de fjella som var så kjære for meg, jeg segnet nesten om av lykke, og konstanterte at det var nysnø over 1600 moh. Særlig Trollhetta. Og det var godt skiføre oppi Snota. Alle var så kvite og vakre på toppene bortover, glinset så fantastisk i den vakre vårsola.
Det var nok drygt oppover. Myrene var svært våte etter alt regnet, men all snøen var borte nå. Vi så de svære fonnene under Eltjønna, så ved toppen ville det nok være litt snø. Lite blomstring oppetter bratte fjellheia, jeg hadde håpet på greplyng i skikkelig blomst men nei. Oppunder rasteplassen var det en del fint blomstrende blålyng, ellers stort sett brunt og vårlig.
ut av ei rot so grann,
som fedrene hev sunge
av Jesse rot ho rann.
Og var ein blome blid
midt i den kalde vinter
ved myrke midnatts tid
Der sto den,så hvit og vakker, i fin blomst og det var henimot slutten av juni! Jeg kom ikke på noe bedre enn en julesalme, til å forevige momentet, det var den største gaven jeg har fått på årevis, etter uker i sofaen, trillet tårene uhemmet, endelig, endelig få ta i, lukte på, oppleve reinroseblomstring igjen. Hurra!
Resten av dagen ble mer antiklimaks. Jeg tuslet ør i hodet av lykke opptil Reidar. Vi satt lenge med aftensmåltidet og studerte lenge og vel de fantastiske hvite diamanter på andre sida av Resdalen.
Nedturen ble trasig, som vanlig. Borga ville hjem, det forsto vi godt, var nok sliten etter alle bratte bakkene og steksola. Men vi kom da oss ned til Ogjerheiløa så smått og jeg måtte bare ha påfyll av te og brunostskive. Utover myrene gikk det greit og i sju tida var vi kommet nedpå Storslåtta. Og var helt enige om at dettte var årets beste dag sålangt!
Jeg er innom hjemmesiden din med jevne mellomrom, og det er hyggelig å se at du er på så mange fine turer. Jeg tror jeg er blitt litt inspirert av deg, for nå har jeg vært på toppen av både Ruten og Ryten (i Lofoten). Fantastiske turer! 🙂 Men du og du så slitsomt! Puh!
Klem fra Helle