Godværet med den sterke varmen fortsetter, hva er vel bedre enn en tur i skogen, grønn og skyggefull.
Det ble varmt oppover mot Aunet idag. Som vanlig litt seint ute, sola sto allerede høyt og brente fra skyfri himmel. Jeg tok ingen sjanser på overopphetet hund idag, så halvveis tok jeg en lengre fotopause, gullris er så fint i blomst nå.
Oppe ved Aunet tok vi en lengre pause i skyggen for å få igjen pusten. Borga peset voldsomt, men kom seg fort. Fikk et par godbiter så roet hun seg fort. Tekopp på meg. Denne plankestabelen utom huset her i Aunet, er blitt et symbol for meg. Kommer jeg meg hit, er jeg oppi marka og har hele Skaunamarka bakover å ta av. Foran har jeg hele Orkdalen og det tildels trasige livet hjemme. Så når jeg snur ryggen til og går inni marka vender jeg meg vekk fra mismotet og går inn i et deilig eventyr.
Før stikrysset til Lomtjønna hørte vi det pratet i skogen i sør. To unge som var på bærtur. Blåbæra har fått fargen, den begynner å smake godt. Vi var på utkikk etter en plass for lunsjen vår. Men det var blikkstille i skogen, sola stekte, det var mange og tyve grader. Ja der Borga! Endelig fant vi en liten kolle midt utpå hogstflata, der satte vi oss med utsikt innover Skaun og en behagelig sommerbris.
Idet vi hadde funnet fram den varme teen og brunosten, kom det unge ekteparet forbi, de var så lykkelig, hadde funnet bra med årsveksten.
Vi tuslet videre opp mot Lomtjønna. Det er jo ganske tett gran og furuskog oppover så det gikk bra og Borga trivdes på tur igjen.
Vanligvis går jeg stien til høyre oppå myrkanten. Men idag gjorde jeg noe nytt, gikk den kraftigere stien til venstre. Den går jo til småhusene oppå haugen. Halvveis kom vi til et rødt lite hus, det har jeg faktisk aldri sett før! Slik ser det ut:
Jeg gikk ikke ned til gapahuken idag. Vi satte oss ved bålplassen oppå haugen istedet og hvilte ut der. Det er sannelig flott i marka nå ja, fineste tida på høysommeren. Jeg bruker å kalle det for fløtevær, en fantastisk fin sommervarme med en ørliten varm sommerbris, det er så godt å være til, bare rusle omkring tynnkledt og nyte været!
Vi krysset demningen og gikk stien borttil skifaret fra Lomtjønna oppå Sundlibakken.
Ser gapahuken så fint fra denne sida av Lomtjønna:
Vanligvis går jeg skisporet nedover mot Pikhaugtjønna. Men det går jo en kraftig sti i samme retning, idag fulgte vi den, den går mer inni skogen. Jeg syntes den svingte vel langt øst mot Skaun, men nede ved kraftlinja svingte den tilbake i rett retning.
Der ble det en lang fotopause. Molta har modnet, sto så fin og gul inni skogen! Strødde ut utstyret og la meg ned ved ei diger molt, Borga la seg ned i lyngen ved siden av og sukket lykkelig over en fredfull stund i skyggen.
Vi kom til Kvitsteinan i fem tida. Høvde godt med litt mat nå. Det hadde drevet inn mørkere skyer fra vest, så det gikk an å sitte åpent uten skygge. Koste oss lenge, det var så godt å bare være ute i tynn korterma T-skjorte, det er ikke mange dager i året en opplever dette.
Utover Aunmyrene var det bare lekkert å gå. Myrene er ganske tørre nå etter all sommervarmen, det var ingen problem å krysse rett over det som egentlig er de våteste myrpartiene.
Tilbake til Aunet i åtte tida. Det brygget opp til regn fra vest, vi hadde kjent noen få lette dråper. Men det ble aldri kaldt, den deilige sommervarmen holdt seg helt til vi kom tilbake til bilen i Espa.
