Turskildring fra 20. september 2017 med noe attåt
Idag var planen Gråhammaren. Ett av fjella i Snillfjord jeg aldri har vært, men jeg har gjort et par forsøk. Jeg hadde en god beskrivelse fra sør, starte fra Sætergården, en lett tur innover fjellet. Men jeg valgte fra Aunet i nord i stedet, gå seterstien til Aunsetra, så til Gråhammaren. En tur jeg gikk våren 2003, i artikkelen har jeg tatt med bilder fra den turen.
Vi startet litt før elleve nede ved Aunet, etter en prat med bonden fant vi seterveien oppover heia. Sola var så vidt kommet opp over heia, blank og fin høstdag, men knapt ti grader.
Aunet med de to stuene
Veien gikk styggbratt rett opp, allerede her innså jeg at vi ville ikke komme langt idag. Veien svingte et par ganger, etter tredje svingen flatet den ut og gikk borti bekken under ura. Bonden hadde fortalt at her måtte vi ta til venstre, gå den gamle seterstien videre.
Slike seterstier er alltid hyggelige, jeg tenkte på den borti Berdal. Idag fikk vi gå i skyggen under ura, alt var høst og vissent, det ble drygt oppover. Seterstien var stedvis rast ut, så det ble en utfordring å klyve forbi utpå stupkanten. Men vi kom da opp til Kvilarstein, ei svær steinblokk fin å sitte på. Fra den ble det enda brattere, det gikk tregt med oss. Et parti av seterstien var helt utrast, her var det spent opp et tau som vi brukte for å komme oss over.
Løa i Slåttålia, 2017
Endelig svingte seterveien innover i en grov bjørkskog, her sto ei nedrast høyløe, her var det drevet omfattende utmarksslått, skiltet Slåttalia var satt opp ved løa.
Løa i Slåttålia, mai 2003. Legg merke til bjørka til høyre!
Så vi satte oss her og rastet ei god stund. Nå kjente jeg motbakkene i fotan, jeg var sliten, var i ferd med å gi opp videre tur innover. Fikk fornyet styrke med maten, så vi tuslet etterhvert opp enga i den fine bjørkeskogen.
Oppå Rånna
Endelig flatet terrenget ut, endelig fikk vi se fjella her! Aunknubben like ved opp til venstre, på skrå rett opp Storfjellet. De ville være lette å gå oppå herfra, det var slak og fin lynghei helt til topps. Og rett fram under sola de ruvende Geitfjellet og Gråhammaren.
Mot Gråhammeren og Geitfjellet til høyre. Høsten 2017.
Så vi ruslet rolig innover heia, klokka var over to, noe topptur ville vi ikke få til idag. Det ble langt nok innover til Aunsetra, jeg var ikke kjent her, aldri gått denne stien og funderte på hvor langt oppi fjellet den var. I tre-tida kom vi til ei ny nedrast høyløe, Gammelseterslette. Det ble dagens mål.
Gammelseterslette
Gammelseterslette, mai 2003
Vi hadde en lengre pause her, funderte på hvor Aunsetra var, turkameraten sprang litt videre for å se. Nei den var nok enda lengre oppi fjellet. Om kvelden så jeg på dagens gps spor, vi var bare en ca 700 meter unna. Men det var fint å sitte her i løeveggen. Vindstilt og høstsola varmet så godt. Vi hadde ingen lyst til å gå ned igjen.
Det måtte likevel bli akkurat det, å gå seterstien nedi i skumringen var helt uaktuelt. Vi var nedi den bratteste delen i seks tida, da var sola presis der og lyste opp hele skogen for oss! Måtte sette oss på Kvilarsteinen og nyte de siste solstrålene, nå visste vi at sola ville rekke helt ned.
Skogsveien den siste biten ble et slags antiklimaks etter det fine vi hadde opplevd i fjellet. Da vi kom nedi bilen, vi hadde parkert nede ved sjøen, gikk sola ned og det ble et magisk skumringslys over hele Krokstadøra.
Oversikstkart med gps-sporet fra idag. Vi hadde gått ca 7 km tur/ retur.
Aunsætra februar 2003 med Gråhammaren bak
I februar 2003 gikk jeg fra Myrset over Storfjellet og ned til sætra. Som vi ser er denne vinteridyllen rasert av vindmølleutbygging, oppå fjella står store, stygge møller og landskapet er ødelagt av anleggsveier.
10. mai 2003 fortsatte jeg videre til Aunsetra.
Aunsætra mai 2003
Har notert at jeg startet ca 10 ved gården og var ved sætra kl 12. En grei 2 timers tur dengang.
På denne mai-turen fortsatte jeg jeg vestover og oppå Nonskardsheia. Noen bilder fra den turen:
Ved Gråhammaren
Fiskløysvatnet med utsikt sørover til Gråurda og Hogsgåsa bakerst
Utsikt utover Snillfjorden fra toppen av Nonskardsheia. Vi ser Fonna i midten av bildet
Utsikten fra Nonskardsheia vest mot Sæterliknubben. Hele denne fine fjellheia er idag totalt rasert av veianlegg og vindmøller.
Utsikten “andre veien” mot Aunknubben og Storfjellet. Bakerst ser vi siluetten av Sør-Varden (Hestgrovheia i Lensvika). Som på forrige bilde, alt av Storfjellet er rasert, det står 8 digre vindmøller på toppen og hitover.
Etter en deilig og minnerik dag i kystfjella gikk jeg samme vei ned via Aunsætra.
Krokstadøra mai 2003
Var tilbake nede ved Aunet og fjorden i åtte-tida på kvelden. Ble en av mine beste turer i Snillfjord!
Kart over området. Ruta mi fra Aunsetra i mai 2003 er tegnet med rød strek. Dengang var alt Snillfjord, på kartet ser vi dagens kommunegrense mellom Heim i vest og Orkland i venstre bildekant. Veldig snedig å tegne inn turen jeg gikk oppå et nytt kart med inntegnet anleggsområde og kraftproduksjon!
—-
Redigert desember 2021. Bilder fra 2003 lagt til. Vindmøllene ble satt i drift i 2020, og det er 43 stykker, hver eneste med 136 meter høye rotorer oppå 86 meter høye tårn. Det er anlagt 46 km med veier.