Ulvåsen idag. Ville prøve markatur, se hvordan det fungerte for den syke magen min. Hadde oppgradert turutstyret like før jeg ble syk, måtte prøve det, ny grå Bergans høstbukse og ny, mørkrosa Bergans Middagstind ullgenser. Fantastisk match! Men viktigst av alt, idag gikk jeg i lette, høye joggesko, ikke i de stive fjellstøvlene, beregna for blokkmark i høyfjellet. Det skulle vise seg å være hele forskjellen, jeg gikk lett og uanstrengt. De var for tunge og stive de fjellstøvlene.

Allerede ved krysset til Årlia kjente jeg hvor lett jeg gikk, så det var dette som var greia, humøret steg til topps! Jeg hadde tenkt meg så langt som hvilebenken oppunder Hovshaugen, ta maten der, gå ned igjen. Det ville være greit nok og langt nok.

Jeg ble mer og mer glad som jeg gikk bortover skogsstien, jeg fikk nesten lyst på å prøve Årlia, men sanset meg vi får nå nøye oss med Rønningsmyra først idag. Virkelig få kjent om lette joggesko er løsningen. Derfra er det jo plankelagt hele veien utpå Rauhåmmår kanten, snart var vi her og fikk vi opp dampen, voffen travet så lekkert i front.

Det stundet til lunsj, midt utpå myra var de nyanlagte benkene av de gamle bruene over myrsøkkene så vi danderte oss på en slik og tok fram maten. Men en guste kald vind og fravær av stillongs ville ikke ha lunsj her, så vi travet med tempo siste rest av myrstien, gikk litt nedi skogen.

Der var det helt stilt og med en ørliten desj solskinn, riktig hyggelig med matpause. Et annet poeng idag var at stillongs og vinterklær var inni sekken. Jeg gikk noe tynnkledd, uten stillongs, bare tynn ullskjorte under genseren, frøs som en hund i starten nedi Ulvåsen. Oppe i skogsveien og utover myrene var jeg god og varm! Jeg slapp å få heteslag som turen nylig mot Lomtjønna.

Kom nedpå Rauhåmmåren i to-tida, egentlig ny rekord, tre timer hit med lang matpause halvveis er det sjelden jeg går på. Utsikten til Trollheimen var heller begrenset av regnskyer, men vi så jo konturene av det meste! Opp dalen var det fantastisk høstutsikt over bygda, og rett under fotan lå jo den fine byen i all sin bredde.

Med en isende kald vind ble vi ikke lenge. Snart var vi på vei opp bakkene til myrene, jeg var blitt kald så det gikk med et tempo uvant for begge to! Utover myrene tilbake mot Rønningmyra fløt vi lett bortover, hvorfor i himmelens fred hadde jeg ikke prøvd disse joggeskoa før!! Fred ble det uansett ikke, sånn halvveis ville ikke magen mer, krevde umiddelbar tømming. Usj, det var såvidt vi rakk å komme oss bak ei større gran, så inpakket man er på tur med voffe, innstremt goretex jakke og attdratt brokreim, er dette et lite prosjekt å få til….

Etter en sprettkald halvtime var vi på myrstien igjen, iskalde, så tempoet var ikke noe å si på. Senere, gode og varme satt vi oss ved starten av skogsveien for å kikke ut fjorden med en tekopp og siste brunostskiva. Tenkte på det, idag hadde vi nesten ikke truffet folk, men det var jo en kald dag midt i uka så.

Ved Ulvåshytta igjen i seks-tida. Passe luggum tur idag når man ikke er helt hel.

Save

Save

Årsoversikt

October 2017