Endelig! Endelig kom det noen og forbarmet seg over en gammel krok. Vi skulle på topptur! Startet i elleve-tida i skodde og 4 kalde grader.

Vi var de eneste på tur idag. Søndagstur i regnyr og skodde frister vel ikke de fleste. Vi syns det var helt greit selv om myrene var trasig våte og klesse. Litt snø lå igjen i skogkanten og bar stedvis preg av nypreppa skispor.

Sånn halvveis, oppe ved den delvis nedraste trebrua, tok vi en bedre lunsj. Gjorde godt for alle det. Det var tungt å gå i den våte myra og litt deprimerende med den tette tåka.

Videre var vi kommet opp av skogen og gikk nå innover i de store, vide myrflatene med enkelte furuer. Ville vært raskt og fint å gå oppover på tørrt vær og myr, men idag ble det en subbe tur med endel snø. Like før bratta under toppen var det et gjøsshøl vi måtte over. Muligens enkelt på en fin høstdag. Men idag fløt det alt, en av turdeltakerene bomma litt og trødde over så vannet flomma over fjellstøvlan.

Så var vi over i den lettgåtte blåbær/tyttebær heia under toppen og kom snart til Elgshøgdbua. Var veldig fristende å gå inn, fyre opp, få god varme i skrotten, men klokka var nesten halv tre, sola gikk ned fire så vi fortsatte. Nå var det lett og raskt oppover heia til topps.

Like etter fikk vi et stikryss. Bratt rett opp, eller slak stigning en liten runde oppover? Dumme meg valgte bratta. Nei det var jo rett og slett småklyving i styggbratt furuskog, helt håpløst nå i det glatte føret. Ville nok brukt kortere tid på å gå runden istedet.

Så smått så satt vi nå der alle fire. Ølshøgda 537 moh. Hurra! Jeg tvilte lenge på om jeg skulle bli med til topps, men nå var jeg så lykkelig for at jeg gjorde det! På den fine benken på toppen. satt vi og koste oss med varm drikke, lefse, kvikklunsj og brødskiver. Utsikten var formidabel, vi så faktisk så langt som de gamle trimkassene ca 70 meter unna! Alt annet, myrene, Trollheimen, var i tett, våt tåke. Så fremdeles aner jeg ikke hvordan utsikten og Snota, Blåhøa, Trollhetta tar seg ut fra Ølshøgda.

Nedturen gikk så såre greit. Kari tok seg av Borga på hjemveien også. Så jeg kunne konsentrere meg om å stokke fotan riktig så jeg ikke ble for mye heft for turlaget. Nede ved trebrua var det mørkt nok, klokka var nær fire. Men jeg måtte ha litt mat igjen, en uggen romling fra magen gjennom all ulla og goretexen var ikke til å feil av.

Resten av turen ned foregikk i svarte mørket. Utrolig hvor mørkt det er om kvelden på denne tida! Jeg hadde nettopp fått meg ny haulykt og hadde i praksis flomlys, så det som var inntil meg var som lyse dagen, alt annet var som en svart vegg.

Ved halv seks tida var vi inne i bilene igjen. Vart en riktig luggum tur idag. Det ble totalt 6,2 km tur/retur toppen. Kunne nok vært hyggelig med et lysglimt fra sola, men som alltid, ut på tur, aldri sur. Denne lille store turen var nok den beste turen min iår. Med alle plagene mine, er alle slike dager ikke bare gull verdt, de er det livet er verdt å leve.

Gps-kartet med dagens rute i rødt. Det ble totalt 6,2 km i dag.

Save

Save

Årsoversikt

November 2017