Det var oppi Heldalen og Minillkroken livet mitt atti fjellet startet. Knapt ti år gammel fikk jeg oppleve seterdrift på gammelmåten som var moderne da, med geiter og kyr, på Herremsløkkjsætra. Halvveis i livet fartet jeg mye oppover Pikfjellet fra Håggåsætra, sætra far restaurerte på 70-tallet. Nå på 2000-tallet var Gråfjellet blitt det fremste av mine syv hellige fjell, jeg hadde mange turer til topps, både på ski og på fotan. Og det var her oppi Heldalen far fant gravstøtta si, som han bar ned til setrene i sekken.
Det å endelig etter to års lengselfull venting, endelig få komme tilbake, det var stort, tror ikke Kjell og Kari fattet størrelsen på dagens turmål. Vi startet i elleve tida ved Rogogjerdsætra, deilige 17 grader, dog en iskald vind, vindjakken måtte på og snurpes igjen.
Vi tuslet bort til setrene, enda var det ikke noe folk og fe her. Gikk derfor hardt videre den rødmerka tt-stien i retning Jøldalshytta. Etter den andre svingen/kollen svingte vi av vestover. Tok opp kreklingheia rett mot Telvatnet, enkelt og greit terreng, bedre enn å bekkdalen lenger nord som er tett av vierkjerr.
Sånn halvveis til Telvatnet oppsto diskusjon om dagens fremdrift. Kari ville springe seg en tur til toppen på Gråfjellet. Det ville vi andre også, men helst i litt mer sedat tempo, bedre tid, mer foto, mer av alt … Enden på diskusjonen var stien oppover, den var ikke merket og lite synlig. Vi som kjenner terrenget går etter terrengformene. Men det turde ikke Kari, bråsnudde og la ivei nedover mot Jøldalen. Dermed var den dagen ødelagt.
Det er åtte lange år siden jeg sist var på toppen av Gråfjellet. Jeg hadde så smått gitt opp å komme meg til topps igjen, uhellet for to år sida er brent inn i hodet mitt, det er egentlig bursdagsfeiringa i 2009 som er den siste ordntlig turen min til toppen. Mye sto på spill idag! Det ante meg nå at den tanken krasjlanda da turfølget gikk hver sin vei.
Nå er det altså ingen stier til topps, man må gå etter terrenget, gå  like nordom Telvatnet og Storbekkøyan. Da blir det en enkel og kort topptur for de raske. Kjell og meg tuslet videre opp til Telvatnet, for å berge stumpene av det som var dagens tur.
Vel oppe ved Telvatnet var det sterk heftig vind, så noen rast der gikk ikke an. Vi gikk raskt over på andre sida, og slo oss ned ved store flyttblokkene. Mellom de tre største ved stien var total stillhet, endelig fikk vi kjenne på sommervarmen, sitte godt og kose oss meg maten lenge!
Grønlihamran 967 moh ble dagens mål. Se bildet over med utsikt mot Gråfjellet, målet! Vi kom oppå der i fire-tida. Jeg måtte nok felle noen tårer i smug, sang nok “No ser eg atter slike” inni meg oppå der, men også fordi dagen var over så tidlig. Turfølget mitt skulle hjem. Så nært har jeg ikke vært Gråfjellet på nesten ti år! Gleden var enorm også for det faktum at jeg endelig er i form nok til å gå til topps, fått en 3-4 timer til så hadde jeg vært oppå den sjuende hellige toppen min!
Utsikten til Ruten, Omnsfjellet og Resfjelllet;
Etterhvert hastet vi nedover til TT-stien via Telvatnet, Kari kom nå flaksende oppover igjen. Kom ned igjen til bilen i fem-tida, været så ut til byge seg opp til regn, og det ble betydelig kaldere.
På veien hjem svippet vi innom Herremsløkkjsætra og Håggåsætra. Virkelig fint å få se igjen de, kan bli lenge til neste gang. Her spesielt, å som jeg ønsket å være her utover kvelden ved Håggåsetra! Men nei, hjem til byen nå!

De fleste var skjønt enige om at Trollheimen utover Heldalen er en unik, gledelig turopplevelse!

 
 
Ble en ulykkelig dag for meg – halve turfølget mitt ville ikke gå i umerkete stier, men valgte den rødmerka stien ned mot Jøldalen istedet. Vi to som ble igjen, hadde en flott tur opp til Telvatnet. Men duverden så stor dagen hadde blitt om alle kunne blitt med oppover mot Gråfjellet, fått se den store Trollheimsutsikten! Verden er blitt for snever og opptatt av materielle verdier, å gi seg ut på eventyr i fjellet er blitt for farlig.
Dette ble den siste turen min – foreløpig – i Trollheimen fra denne kanten, det er vondt å tenke tilbake til denne fine sommerdagen som tok så brått slutt.
Utskrift