Som vi nå satt der og koste oss på benken utom Steinbruddhytta, var vi enige om en god sommer så langt, selv med den våteste juni i manns minne.

Parkerte i  elleve tida i Langlidalen. Borga ble spent foran damene, snart var tre på lette fota i full fres oppover heia. Oss gubban gikk nå mer sedat, gledet oss stort over at gamle dagers myrer med gjøsshøl var historie, det var plankelagt hele veien, kunne gått i tøfler hele veien. Men så var myrene ekstremt tørre nå!

Satte oss ned oppå Skoglifjellet med lunsjen vår i ett tida. En god kos med brunost og earl grey for slitne bein. De tre på topptur så vi mot himmelen, de var allerede oppe ved Bergholtjønna. 
Ned til Omnfjelløya gikk det raskt og ledig med oss også, oppover bratta ble det tyngre. En glede å se alle molta, hvem kommer først og plukker den?

Oppå Klumpan var jeg sliten, fotan er ikke med på tur lenger nei, det går søkke tregt, resten av gubben er grei nok, bra pust, godt humør, lyst på tur.
Så kom vi nå opp til Steinbruddhytta. De fra toppturen var i glade hopp og sprett nesten nede att. De var allerede på altanen da jeg kom subbende rundt nova.
Etter en times hvil i hytteveggen, masse folk som sprang, ruslet, travelt eller med familien på fjelltur, tuslet vi nedover att.
Jeg fikk nå som vanlig full stopp nedi bratteste bakkan før Omnfjelløyan. Såvidt jeg krekte meg oppå Skoglifjellet igjen. Pust ferdig, pusta jeg opp min deilige oppblåsbare sittepute med termofyll. Hadde planer om en salig stund med maten min for å finne igjen litt krefter på den varme, softe puta.
Så kom regnet. Det var ikke meldt før i seks-tida. Klokka var nå bare fem. Men det var bare å dra på goretexn og ha seg ned til bilen i regnværet.
Det lettet da litt før vi kom helt ned. Ble jo en bra tur idag også, seks kilometer idag, luggum tur på tørre myrer.
Merknad –
Kanskje den trasigste dagen på lang tid, en turdag jeg prøver å glemme. Greit nok at turfølget hadde rakettempo og forsvann med vennen min til topps. Men å sitte der midt i folkehopen, gråte en skvett fordi det var for lite tid til å gå litt videre, det ødela turen for meg. Turfølget skulle hjem til middag i rett tid. Jeg valgte feil denne dagen, verden er blitt for travel, jeg må velge mine egne stier! Å dra hjem midt på dagen passer ikke for meg.
ForrigeEksklusive orkideer ved Rovssetra
Neste artikkelVed Melandssetrene