Startet nede ved Tunga i ti-tida. Skyfri himmel, vindstilt. Det skulle bli varmt idag, det var allerede nesten 20. Tolv timer senere, da vi kom ned igjen var det endelig gått ned til behagelige nitten.
Traktorveien opp til Skorva greier jeg vanligvis på timen. Det ble nesten to idag, varmen klemte oss og vi gikk nesten i ørske oppover forbi Restfuru, ble litt bedre å gå bare i T-skjorta. Gjennomvåt ull-trøye er veldig bra air-condtition på hete sommerdager!
Etter en rast ved Skorva, tok vi turstien oppover mot Skorvtjønna, 27 grader i skyggen her. Stilla og den stikkende gjorde meg bekymret. Vi burde snu, spare oss for dette, Borga var helt krakilsk, sprang hit og dit, angrep mosetuer nedi grøftene.
Oppe ved tjønna gikk vi av glovarmen nede ved stien, satte oss oppunder noen stor furuer med god skygge og en sval vind. Der ble vi nesten to timer. Da hadde jeg bestemt meg. Vi går videre til setrene Borga, tar det slitet, det bli også litt skyggefull skog å gå gjennom på veien opp. Så får vi holde oss der til sola begynner å gå ned.
Det ble et svare strev å komme seg opp dit. Jeg tenkte meg det kunne være noe rik vegetasjon i bjørkeskogen ved de nederste setrene med orkideer, alt vi så var noen hvite flekkmarihand.
Helt utslitt av varmen kom vi til Melandssetra i fem tida. Vi fant en god skygge ved huset og satt der en lang time.
Den fine seterenga var egentlig ei oppgrøfta moltmyr. Alt jeg så av orkideer fra verandaen var flekkmarihand.
Vi gikk en runde oppover og vestover. Jepp, flekkmarihand alt i hop. En tur videre i retning Reitsetra hadde nok gitt flere arter, men det var for varmt og for langt utpå dagen.
Så i seks tida tuslet vi over seterenga og ned til de nederste Melandssetrene. Bare 24 grader i skyggen nede ved Skorvtjønna. Men vi gikk tregt, brukte godt over timen ned til Skorva.
Spiste oss god og mett der og voffen fikk bade og drikke i Skorvbekken. Vi starte friske og uthvilte i halv åtte-tida for siste etappe, den bratte og steinete kjerrevegen ned til Tunga og bilen.
Det ble nesten to timer nedover, først i halv ti-tida kunne vi to krype inn i bilen, bare 8 km idag, var nok i tropevarme det. Jeg var på ingen måte utslitt, hadde flere timer gange i kroppen igjen. Men begge fotan sa takk for seg ved Restfuru, greit nok at sola gikk ned der og det ble en ørliten grad kaldere. Høyre verket i kneet, venstre var opphovnet fra kneet og ned. Men sånn er det blitt med meg. Valget er klinke klart, gå med det en har, leve et godt liv ute, kose seg, kanskje en lever noen dager lengre med dette livet!
