Idag ville vi prøve noe nytt. Gå Årlia runden andre veien. Har vanligvis gått Stormyra og ned til Årlia først. Andre veien blir liksom mye tyngre, det blir motbakke opp til Evjensslettet, ned til Årlia, men så ny lang motbakke opp til Stormyra
Startet i ti-tida oppi Ulvåsen. Innså fort at været skulle bli for stor utfordring i dag. Termometret hadde for lengst passert 25, lettskya og sola stakk i nakken. Vi måtte prøve å holde oss i skyggen innover, da er det greiest med å gå over til Rødåsen først. Da blir det skyggefull skog innover traktorveien til Rømmesmyra.
Og det ble det. Bare så godt å komme seg unna solsteken ved Ulvåshytta. Noe tempo ble det aldri, mer saktmodig tusling innover skogen i den trykkende varmen.
Oppe i stekvarmen på Rømmesmyra var det varmere enn varmt, men litt vind, likevel vi hastet på for å komme oss ned i skogen igjen på Rødåsen sida. Var virkelig bekymret for Borga. Alt var knusktørt. Det fanns ikke en eneste vannskvett noe sted!
Nede ved bekken ble det endelig vann Borga! Heldigvis, uti med voffen og hun drakk lenge og vel. Like ved fant vi god skygge oppå en skogsholme med en god vindtrekk. Der ble vi lenge og vel, Borga måtte få igjen hvilepulsen. Og en bedre matbit sammen med meg.
Nå var det bare ti minutter ned til trimkassen i Øvre Rødåsen. Det gikk bare ikke an å sette seg ned på hvilebenken, den var varmere enn stekeplata på grillen. Ville vært greit å stekt seg ett egg, hvis man hadde hatt slikt i sekken.
Så vi tuslet videre østover stien mot Årlia. Innover her er det jo tett og skyggefull skog, så det er så fint og greit. Og på kommune grensa en bekk! Det var den vi tenkte på nå ja!
Stikomiteen har laget ei fin og lang bru over bekkefaret. Det var fint nå, god skygge her, jeg satt meg ned, tok av meg sekken og dyttet voffen uti vatnet. Det ble hun så glad for. Borga ble i bekken en dryg halvtime, kom oppå brua igjen frisk og rask igjen. Nå gikk det jo greit opp til Evjensslettet. Snauhogsten der oppå fikk vi bare gå raskt over. Satte meg på en stubbe øverst i snauhogsten, så jo så vidt i Snota og Trollhetta, men sommerbrisen lå tungt over alle fjella idag også. Sannelig, så kom det et ektepar virrende etter blåbæra, ganske tynnkledt i shorts, bærplukking måtte være varmt idag!
Vi fortsatte nedover til Årlia. Svingte inn ved det første huset og hvilte av oss steksola i den skyggefulle sommerenga ved brødkassen til Rostad.
Ved det røde huset i Årlia hadde vi vel planer om en stund på benken med utsikten til Baklia. Det gikk ikke an. Selv om klokka nå var over seks, stekte sola intenst. Det var bare å tusle innover i skyggen igjen.
Nå var det godt å være i Årlia sida, det ble ganske skyggefullt oppover den bratte veien. Men vi måtte helt oppi Damdalen for å finne vatn. Knipset dette med mobilen før Borga raste nedi myrpytten:
Så ble nå hun glad igjen. For meg var nok dagen over, de siste bakkene opp til Stormyra ble et slit, især høyre fot var helt ferdig nå. Jeg trødde i meg en Paracet, kanskje den kunne ta toppen av smertene.
Oppå myrene langet vi utover myra og inn under furua “vår”. Aaah så godt å strekke seg skikkelig ut, ha en lang hvil. Borga var helt ødelagt, jeg klarte ikke å holde henne i ro de siste metrene opp skogsveien. Jeg mått bare klemme ned voffen og vente til pulsen og pesinga tok av, det tok litt tid. Ikke var det noe vann oppå her heller, litt lenger så blir det Borga!
Så vi satt der en god time og hvilte ut. Nå var klokka blitt ni på kvelden, det var en liten bris og behagelige 25 grader. Her kunne jeg blitt i natt ! Og her kom det bærplukkere, det gikk inn mot Hovshaugen, det ble nok bra med bær på de.
Neste stopp, grøfta ved veien like oppom Ulvåshytta. Men det ble for langt ned til vatnet så jeg langet det opp med termoskoppen min. Voffen drakk fire kopper på strak arm! Ble som ny hund igjen! Meg var det mye værre med, høyre foten var ikke med lenger, det var såvidt jeg greide å slepe meg helt ned på gåstavene.
Litt før ti var vi endelig tilbake til bilen. Bare 7 km totalt idag. Det er så deilig å være ute på denne tida, ble nok litt i varmeste laget idag.
