Vi kjørte opp fra Hostovatnet til Viken og startet der i ti-tida. Fantastisk sommervær, nitten grader, lettskyet, spesiellt godt turvær idag. Dette er første gangen i mitt liv jeg er akkurat her. Vi planla å gå den merka turstien til Litjvarden, kanskje til topps på Slettfjellet. Denne turen har jeg aldri gått, merkelig.
Ved Viken er det merket parkering og skilt som viser vei til turstier og skiløyper oppå Vikakjølen.
Flott og godt vedlikeholdt gårdsbruk!
Oppover mot Vikakjølen gikk vi en fin traktorvei, veldig godt å gå oppover.
Vi kom til stikrysset i elleve tida, altså en liten time opp fra Viken. Vi gikk opp stien i retning Kaldtjønndalen
Nå kom vi opp av granskogen og oppi de vide myrene under Slettfjellet med nydelig utsikt mot Resfjellet og Gjemshøgda i sør.
Hostovatnet var så fint rett ned med bygda rundt. Så fin en dag i dag, riktig sommerdag, vindstilt og 19 grader. Hadde nok tatt med vel mye garderobe i dag, sekken var tung av forskjellige ullklær jeg ikke fikk bruk for i dag!
I høyde med Lykkfjellet fikk vi endelig sett utover mot Trollheimen, med Snota og Neådalssnota sentralt. Veldig disig idag, men likevel ganske klar sikt. Stien oppover var nå i våt myr, det gikk tregt med meg oppover. Vi kom til Litjvarden i to-tida, endelig en lengre matpause. Kjente nok at jeg var sliten, turen i dag var nok i lengste laget for meg allerede.
Men med en slik himmelsk utsikt allerede og mye mer i vente på toppen, var det bare å krumme ryggen og gå på!
Her er vi kommet til topplatået av Slettfjellet, klokka er tre, så vi må bare gå på.
Toppen av Slettfjellet 683 moh kl tre. Vi hadde gått 4,5 km fra Viken og klokka var tre. Fikk bare ta en liten matbit og bilder av Trollheimen så vi får begynne å komme oss ned.
Lomunddalen med Lomundsjøen, Snota og Sula bakom.
På rekke og rad, Gjemshøgda, Astrup-sjakta, Grefstofjellet og Ilfjellet:
De hvite diamanter i blådisen; Svarthetta, Blåhøa og Trollhetta bakerst. Foran disse Raudfjellet og Rindhatten.
Kveldskvil nede ved Litjvarden:
Vi kom ned til stikrysset i seks tida. Ikke lenge etter sa kroppen min stopp. I førstningen gikk jeg så lett og fint nedover den slakke traktorveien. Men så. Der og da visste jeg, en times pause og jeg ville komme meg igjen. Dette har jeg prøvd før, må spise litt! Men mørket fallt på, måtte bare fortsette ned til Viken! Alt stemte, jeg ble kvalm, fikk diare, og siste biten gikk jeg nesten ikke, føttene var totalt ødelagt. Så dagens tur ble for lang i forhold til dagen.
Kom tilbake til Viken kl 2000. Dagens tur ble på 9 km. En fantastisk sensommer kveld i Hoston!
Ble en tur jeg aldri glemmer. En av årets største høydepunkt!
———-
Edit 2021.
Det er ganske kortere å gå fra Stuggudalen, og lettere, selv om det er lite stier. I førstningen en del myr opp fra P-plassen, men gå nært bekken så er det tørrere. Oppi fjellet kan gås en lengre runde i tørr fjellhei, eller rett over myra borttil Slettfjellet. Så rett opp, og rett på toppvarden.