Idag skulle det bli en minneverdig utfartssøndag! Jeg satt ved frokosten og studerte yr, det ble meldt strålende sol og klarvær fra elleve. På skisporet.no så jeg at preppemaskina hadde kjørt opp lysløypa, nå var den på vei innover marka, snart var den ved Raudåsen.

Vi startet halv elleve fra Ulvåshytta, det var kommet endel biler, men det er tidlig ennå, seks kalde grader, men vindstilt. Burde ikke være noe smøreproblem idag. Vi tuslet oppover stitraseen og ble stadig forbigått av raske trimmere, det skulle bli mye folk i marka idag! Oppe ved stikrysset til Stormyra, studerte vi snømengdene. Det var mye snø, blitt sånn gammeledags snøvinter nå.

Ved kanten av Rømmesmyra lengtet vi etter en styrkende tekopp, men  det var bare ikke mulig å raste utenom skisporet. Funderte et sekund på å sette meg rett ned i kanten av sporet, men nå var sola kommet for fullt og det strømmet på med folk. Vi har jo hatt ukesvis med svart vinter og nedbør. Idag var første helga med ordentlig turvær på lenge!

Vi tuslet videre sammen med solhungrige markatravere. Ved krysset mot Raudhåmmåren håpet vi at noen hadde basket seg ivei den veien, men nei. Selvfølgelig ikke, for dypt for ski, kanskje med truger. Så vi fortsatte videre inn i marka sammen med alle de andre.

Det er vinter ja og de store kontraster. Godt å komme over på solsida, nå varmet sola godt!

Nå var det riktig fint å seile innover de hvite vidder under den lave vintersola!

 

Så kom vi nedi Raudåsen, endelig matpause ved hvilebenken! Det var ikke full sol lenger, klokka var litt over ett og den var glidd ned bak toppen av et par svære graner. Men noen stråler ble det på oss, med fem minus gjorde det hele forskjellen, slipper å pakke seg inn.

Jeg elsker å sette meg ned med termosen og matpakka! Det er en del av selve turen, finne seg seg en god rasteplass, strø ut turustyret, sette seg på reinskinnet, pakke opp maten og helle oppi tekoppen den deilige, varme teen! Svært få gikk med sekk idag, skjønner ikke helt det, men de har det vel for travelt til det, tror de. Like lite skjønner jeg poenget med enkelte klassiske turvandreres hang til bålet. Far tente aldri bål, men onkel Joar nesten alltid. På flerdagers gir det mening til kvelds etter en lang dagsetappe for å steke seg en nytrukket ørret fra vannet like ved og kaffen derpå. Men på dagstur, rote lenge og vel for å få fyr og kokt opp en skvett? For meg er turliv nytelse i fred og ro uten stress, med maten klar og teen medbrakt i termos, varm og god der og da, få kosen lengst mulig og kose seg i naturen!

Her er vi ved grinda i Raudåsen. Hvilebenken er snøhaugen til venstre. Måtte jo grave den fram, greit nok det. Å finne seg en fredelig rasteplass litt unna skisporet ville betydd en betydelig graveoperasjon, så vi roet oss ned her en times tid. Litt kjekt å studere folket i farta nedover sporet!

Ved grinda og kvilebenken i Raudåsen:

Etterhvert tuslet vi tilbake mot Rømmesmyra. Klokka var to, jeg måtte vel ha to timer tilbake, men sola gikk ikke ned før halv fire idag, det er blitt lengre dager!

Jeg gikk mye kjappere enn jeg jeg har gjort på lenge, veldig fast og fint i sporet! Borga måtte være i kort bånd idag, kunne ikke gå på metersvis foran med alle de kjappe skiløperne som suste rundt oss.

Nedi ved bjørkestammen lengtet jeg etter en god tekopp, men det gikk bare ikke an. Den var ikke å se, det lå jo en meter snø oppå den!

Kom ned til Ulvåshytta litt etter tre, nesten 6 km idag. P-plassen var fullparkert! Nå var de fleste kommet ned igjen og mange drev og lesset inn ski og unger. Det er ingen fine aftensol-stemninger her på denne tida, men vi så jo den fantastiske solnedgangen borti Ruten:

Og nå ble det kaldt, det var fremdels fem minus oppe i skyggen ved bjørkestammen, men det ble straks ni minus nede på Lyshusflata. Men dagen var fullendt, årets beste turdag så langt!

Jo det er dette som er livet, slår aldri feil, uansett. Det skal egentlig ikke mer til, jeg måtte gi opp fjellvandringene mine atti Trollheimen. Nå elsker jeg Ulvåsmarka, den er i rekkevidde for meg, marka gir meg livet i gave på nytt for hver tur. Og det er hele poenget!

 

Utskrift