Da vi satt der i steksola oppi beitet oppom bruket i Rødåsen, seg en usigelig glede inn over oss. Noen gledestårer falt, ikke fordi vi hadde gått så langt, men vi så rett borti Resjelltoppen! Borga var frisk igjen, helt tydelig at voffen trivdes i solbakken, termometret viste  2 pluss! Vi ble sittende lenge her, bare koste oss med dagen, rundt oss freste ivrige skiløpere til Kvitsteinan.

Vi startet halv elleve ved Ulvåshytta. Var håpløst å komme seg ut idag, trøtt etter korte netter, Borga har slitt hardt med løpetid. Det var et par minus, og jeg dro på dunbuksa, jeg var litt kald. Men helt stilt, så oppe ved bjørkestammen vår, måtte jeg flekke av meg dunbuksa, det ble for varmt med den. Artig det da, det har vært sprettkaldt og 15 minus lenge nå.

Hadde jo bra tempo synes jeg, det var overskyet gråvær, dårlig fotovær, perfekt til å strekke ut fotan med! Snart var vi ikke alene, mange skitrimmere kom nå oppover. Oppå Rømmesmyra kostet vi fram ei blåbærtue og hadde en  bedre tepause. Borga var helt klart frisk igjen, surret rundt meg og var så glad! Nå var det blikkstille her på myra, det gikk da an å sitte her ei stund og kose seg!

Fortsatte videre mot Rødåsen, oppå toppen så vi at det er blitt fast skiløype utover mot Rauhåmmåren.  Nede ved trimkassen i Rødåsen viste gradstokken 2 varmegrader, det var sterkt! Bonden hadde kjørt oppi vedskogen, kraftige traktorspor oppover. Kanskje vi skal følge de en dag Borga, få oss en tur til Hovsslettet igjen!

Idag gikk vi helt ned i engene. Her er det ikke mulig for oss å være sommers tid, en svær bøling kviger holder til her. Gikk borttil en rasteplass noen hadde gravd utav snøen, slik at vi så rett borti Resfjellet!

Så trivelig! Her satt vi lenge og vel i solsteken. Var nok slitne begge to, men etter et par salami- og brunostskiver vendte kreftene tilbake så smått. Det ble sånn gammeldags påskestemning der vi satt, med alt folket på skitur rundt omkring og sola stekte!

Klokka ble tre, og en bekymring snek seg inn. Jeg trengte to timer tilbake til Ulvåshytta, det var nok best å tusle i den retning igjen. Først så gikk vi frampå haugen over Rødåsen og tok noen bilder av dalen med skianlegget i Knyken midt i bildet.

Da vi kom ned igjen til bjørkestammen var klokka blitt halv fem! Fotan var helt slutt, og jeg skulle ha spist litt. Borga var heller ikke interessert i noe mer tur idag. Men det var begynt å skumre, og hodelykta var blitt igjen hjemme. Tabbe!

Måtte bare gå på, litt over fem var vi nede ved Ulvåshytta igjen, og det begynte å mørkne. Alle trimmerne var enten dratt hjem, men enda var det noen som drev og lastet ski på biltakene. Det var ikke bare oss som holdt ut dagen!

Jeg hadde nynnet litt på “No livnar det i lundar” idag, vel, det er fremdeles tidlig februar. Men dagen er nå såpass lang at det virkelig går an å få seg en tur med litt lengde og større glede for kropp og sjel. Ser lysere på livet nå!

Utskrift