Dagens tur skulle bli noe fantastisk, selvom været forble grått og trist. Det var vårvær, sånn sent i april værtype. Det var 6 grader, av og til noen regndråper. Vi kjørte oppi Espa og parkerte som vanlig ved stien til Rasmusrommet. Å gå oppover der var nok umulig i den løse snøen, selv om det var kraftig tråkk av folk.  Så vi tusla ivei oppover veien, er ganske snøfritt rundt Espa nå:

Veien var helt bar opptil krysset til Oksbåsen.

Så idag var det greit å komme seg oppi marka. Synes jeg gikk friskere og lettere idag enn på lenge. Med så varmt og deilig vårvær, jeg gikk og koste meg stort! Veien var bar helt opp til Gabrielsrommet (bildet under), det har vært brøyta opp hit i vinter.

Derfra og opp var det traktorspor, bonden har vært oppi Hovsslettet og tatt ned ved i vinter. Og mye folk har gått oppover. Det her er jo “hovedveien” til Raudhåmmåren, mange går mer eller mindre daglig helt fra flata nedpå Evjen! Har jo gått den turen selv, synes det er for mye asfalt og by i starten.

Etter snaue to timer var vi oppå Hulluflata. Det fristet overhengende å ta turen til Raudhåmmåren, fast og fin sti i snøen oppover. Men var ikke sikker på formen så vi satte oss under ei gran like ved med en bedre tekopp, det var litt regnyr nå.

Fra grana var det bare et kvarters gange opp til bruket i Rødåsen. Begynner å bli gjengrodd, men husene holder seg bra:

Vi fortsatte traktorsporet opp til trimkassen. Sto litt ved grinda og funderte, skiføret er over for denne gang ja! Spørs hva som skjer i mars da, kommer vinteren igjen? Tittet i dagboka mi, i april 2017 var det bart i marka først på april. Men det ble nesten skiføre igjen i slutten av april!

Vi ruslet videre oppover til Rømmesmyra i det faste og lettgåtte skisporet. Klokka var blitt to, gråværet holdt seg, så vi satte oss ned her og avrundet turen med en lenge matpause.

Det var vel her jeg ble for alvor grepet av den store vårfølelsen! Vi satt i en svær barflekk ved ei furu, det var nesten ni grader, stille og det duftet så deilig varm jord og lyng. Det er vår! Lurer fælt på hva som skjer hvis dette været holder seg, gråora rundt meg hadde forstørra blomsterknopper, den kan gå i blomst ganske snart. Selja var vel ikke kommet så langt. Leirfivel, hestehov, blomstrer allerede uti Sunndalen, men jeg så ikke noe til den idag.

Her er vi tilbake til Hulliflata. Kan kjøre hit opp om sommeren. Et fantastisk utgangspunkt for lange og korte turer i marka vår!

Vi brukte bare en og halv time ned til Espa, hadde gått nesten 6 km idag. Klokka ble nesten seks, og vi fikk en fantastisk belønning for turen med en storslagen solnedgang!

En ny seiersdag, nå som jeg skriver dette dagen etter, kjenner jeg inderlig vel hvor godt slike dager gjør for min skrale kropp, særlig fotan! Jeg føler meg mye sprekere, mye bedre humør og mer lyst til å møte livets utfordringer!

Utskrift