Vi parkerte ved Olavsbu som vanlig. Det var ingen her ennå! Brøyteren hadde vært her tidlig, som vanlig var veien og p-plassen perfekt oppbrøytet. Klokka var bare ti, et par iskalde grader og en bitende iskald bris strøk over oss.

Vi hastet ned i skogen og skisporet. Var først idag! Ikke preppa spor, vi fikk en 30 cm tung kramsnø å vade i oppover. Det ble tungt for oss! Jeg kom fort i tanker om å se etter noe annet å gjøre idag, men er man på tur, så fullfører man løpet.

Plutselig så og hørte vi en skiløper kom oppover, svisj svisj gikk det i rask takt oppover! Jeg holdt på å dåne da jeg så hvem det var, det var ingen på skitur, men Per på trimtur i marka! Jeg tenkte lenge på mine egne fota, står det altså så dårlig til. Vi hadde en hyggelig prat idet han passerte.

Da ble det en helt annen tur! Per gikk jo til Rødåsen han også, vi møtte ham igjen på nedtur, da var vi kommet såvidt oppå Rømmesmyra. Vi skulle ha oss en tepause.

Etter pausen ruslet vi videre i det gode sporet etter Per. Ved kryssset til Raudhåmmåren så vi det gikk fotspor den veien. Veldig fristende å  gå bortover der, få seg en lengre lunsjpause på en av sittebenkene borti myra. Sola tittet fram nå, så det ble så fin påskestemning. Men den kalde vinden slapp ikke taket, så vi gikk nedi skogen og koste oss med sola:

Sola forsvant igjen, det ble gråkaldt. Nedover mot Rødåsen ble vi ganske fascinert av sporet som Per hadde laget opp og ned, litt sånn buktende, ganske ulikt de rette linjer en skiløper lager:

Så kom vi nedi Rødåsen vi også. Klokka var blitt to. Hadde brukt ganske lang tid idag, men hadde jo kost oss med et par pauser og fått litt sol i fjeset. Gikk nedi beitet og kostet av snøen av rasteplassen vår, litt inni skogbrynet. Litt kjedelig, iskald vind, godt å få litt le av grana. Pakket ut termosen og maten, satt en times tid og hadde det bare bra.

Sånn i tre tida tuslet vi heimover til Ulvåsen igjen. Gikk da greit det, det hadde vært enda en ved trimkassen, så nå var det godt opptråkket over Rømmesmyra og ned. Men jeg møtte veggen ja, du skjønner det, har fått så ille ødem i fotan pga nyresvikten. Like før bjørka, ville ikke kroppen ha mer tur, ble bare stående.

Ble sittende en stund på en stubbe og spekulere på mangt. Men vi hadde tid til det, dagene er lange nok for meg også. Etter at resten av matpakka var spist opp og tre glovarme tekopper, smilte livet igjen, jeg kunne fortsette uten særlige problem.

I halv seks tida, som vanlig, kom vi tilbake til Ulvåshytta. Hadde fått oss en super tur på drøyt 6 km, selv med full stans på heimturen, så merker jeg at kroppen blir bedre for hver tur!

Utskrift