Startet i ti-tida fra Espa, gråvær, litt utrygg værmelding så vi hadde med ekstra av regntøy idag. Det var så fin vårstemning nede ved gården, nesten ingen snø og veien var bar oppover.

Etter en drøy halvtime var vi oppe ved Nedre Rødåsen. Fint å gå oppover, tynt snødekke og ingen is på veien. Tittet i veikantene etter leirfivel, men det var nok for tidlig. Gråor er begynt å blomstre.

Vi hadde ingen lang pause her, fortsatte ganske snart. Hadde lyst på langtur øst i marka, med så lite snø så gikk det kanskje an. Eller kanskje skulle vi prøve Raudhåmmåren, hmm valget var ikke enkelt, men hvis nå vestavind slo hardt inn med snøvær, så var det bedre å være inni skogen.

Veien oppover mot Oksbåsen var snødekt, men lite is, lett å gå oppover snøen. Hadde gått en del folk oppover her også:

Oppe ved Markaløypa/ skisporet begynte været, det  snødde lett. Da gikk vi under ei stor gran og kom under tak for lunsjen vår. Da vi var ferdige, ble det opphold og faktisk sol!

 

Da fikk vi nytt mot for langtur og gikk inn i markaløypa sørover. Skiføret var nok slutt, men det var kjørt med atv, slik at det var fast og fint å gå også på ski. Men det var flere åpne flekker med våt myr, særlig nedpå Aunmyra, se bildet under:

Det var nå greit å gå på fotan over. De med ski slet nok over myrene idag, vi så veldig få skispor. Etter en drøy halvtime var vi kommet over Aunmyra og til årets høydepunkt så langt – Kvitsteinan!

Jeg har fantasert mye om å komme hit i vinter, det er ikke så langt fra Oksbåsen. Men nå var vi endelig her, og voffen og meg danset i glede over å ha nådd målet! Er i bra form begge to, greier opp mye bedre med lengre turer!

Så da satt vi her da i kvitkrullen og hvilte. Hadde ikke noe særlig vondt i fotan, kroppen var bare litt sliten. En stor glede ja, endelig var vi her på furumoene som vi var så mange ganger i fjor sommer!

Det var god tid til å kose seg ei stund, bra varme og et par solgløtt. Men så kom været inn fra vest,  store, våte snøfiller lavet ned. Det var nok best å snurpe igjen goretexn og ha seg på heimtur, klokka var nesten fire så det var luggum tid for det nå.

Bildet under viser skisporet/ markaløypa videre sørover opp mot Lomtjønna:

Utsikt ned mot Pikhaugtjønna:

Snøværet økte på kraftig, det falt ned en 20 cm våt nysnø før vi kom tilbake til Oksbåsveien. Det ble en trøsteløs og subbete marsj i all nysnøen nedover til Rødåsen igjen, snøen lavet ned, vi brukte ganske lang tid på den strekningen.

Litt etter seks var vi nede ved veikrysset igjen, nå ble det heldigvis mindre nedbør. Vi krøp under ei stor gran og hvilte oss med siste rest av matpakken. Borga rullet rundt av glede, endelig litt le for all snøen som lavet ned.

Vi satt godt og fint under grana, med den gode, varme Earl Grey teen. Lot bare skumringen komme, vi var alene i marka. Det var ingen kveldstrimmere å se, tungt med all nysnøen ja.

Sånn halv åtte var vi nedi Espa igjen. Storarbeid å måke fram bilen, Borga var så sliten, orket bare såvidt å hoppe opp i bilen.

Da er vi der, verden smiler, nå er turformen inne, bare få oss litt mer vår nå så, blir livet herlig!

Utskrift