Det var helt ubeskrivelig å stå der, ved kassen oppå Rokollen, den følelsen av å ha greid noe stort! Endelig!

Vi startet nedi Råbygda i ti-tida, behagelige fire pluss, blikkstille. Det hadde vært flere minus i natt. Folk tuslet omkring i fjæra og koste seg i vårsola.

Jeg var nå mer engstelig for dagens mål, Rokollen, den ruvet høyt opp i nord. Ville det bli for drygt for oss?

Vi krysset hovedveien og ga oss i kast med de bratte bakkene oppover bakkene. Engene er snøfrie nå, det gikk overraskende greit oppover i bra tempo! Oppe i skogkanten var det en del hestehov, delvis frostskadet etter siste dagers kulde. Men vi fant da et par fine:

Sisselrot står på kanten av skogsveien, rett oppom grinda. Fjorårsblad, like fin som ifjor. Ganske liten bestand, jeg har ikke klart å finne den andre steder heromkring.

Så ble det snø, mye snø å baske med! Trimmerne har jo sprunget opp og ned her i hele vinter, så stien var solid hardtrampet, men ganske smalt spor. Da vi kom oppå flata ovom Rove, måtte jeg ha en pause for å komme til hektene, jeg hadde gått vel hardt oppover. Men de fine svaberga vi bruker å sitte på var dekt av meterdyp snø! Heldigvis var det ei svær gran likeved som vi kom oss under og fikk tørr mark å hvile på. Borga sloknet ganske fort, sliten stakkar.

Derfra og opp til Elkembrua var det egentlig greit, jeg skulle nok tatt på broddene, sporet begynte å bli glatt i den stekende vårsola! På høgda oppom brua, hadde vi sett oss ut en stor, grønn flekke under ei svær furu.

Da vi kom dit, var det en stor, tørr lyngrabbe, så fint, Borga fikk endelig hvilt ut lenge og vel uten den iskalde snøen. Jeg fikk spist skikkelig, det er bare en dryg halvtime til toppen, så vi ble lenge her for å komme skikkelig til hektene etter de bratte bakkene.

I tre tida kom vi fram. Rokollen 356 moh. Hele 356 høydemeter besteget og ca 3,6 km!

Kunne bare ikke fatte dette, jeg trodde aldri jeg var der nå, greier såpass til topptur! Det er jo kort tur, men bratt, bratt hele veien helt fra fjæresteinan!

Dette er vel det beste utsiktpunktet over Orkanger, samtidig så får en se det meste av Trollheimen! Her er badeanlegget midt i bildet, Gammelosen bortover mot venstre, og vi ser alle tre broene i nedre del av Orkla:

Det var ganske disig sørover, så jo greit Resfjellet, men storfjella i Trollheimen var vanskelig å se. Her er Gjemshøgda og litt av Slettfjellet. Ser øvre del av Viken midt i bildet, der vi  gikk fra ifjor (2. sept 18).

Idag var det mye snø her på utsiktspunktet,  vanskelig å finne god rasteplass. Ei omfangsrik blåbærtue ble redningen, her fikk vi lagt oss ned tørrt og fint med utsikt rett på Snota!

 

Etter en times magi på toppen begynte vi  på heimturen i fire-tida. Spente på broddene, tok ingen sjanser med den glatte snøen nedover. Da gikk det greit nedover, fikk opp tempoet ja. Slik så det ut helt til flata over Rove, smalt spor, hardtrakka snøsti:

Nede ved grinda igjen kikket vi ned på sisselrota. Like ved var det en svær hasselbusk, sannelig blomstret den friskt! Natavon, som er de røde blomsterduskene.

På toppen av enga satte vi oss ned på ei grastue, for å komme oss til hektene skikkelig. Men først og fremst solnedgangen, den ble helt fantastisk i den varme vårkvelden! Veldig snedig å se sola blinke i nyhusene oppå Joplassen, som i sin tur reflekterte sola ned på fjorden!

En lykkens dag, det er bare en ting å se om denne dagen. Jo, jeg er der, det litt tregt med meg, men jeg kan gå langt og bratt igjen. Dette skal bli en fantastisk sommer!