Det snødde lett da vi startet nedi Espa i halv elleve tida. Yr  meldte sol og godvær utpå dagen, men da vi skulle dra ut fra Evjen, regnet det lett, så vi ventet til det ga seg. I det vi gikk oppover marka begynte det altså å snø, så det var bare å tømme sekken kjapt, få på seg goretexn og pakke sammen lynraskt.

Oppover traktorveien var det helt bart i starten, men etterhvert kom vi oppi snøen, og det ble nesten en meter snødybde etterhvert. Men mange har gått her, så det var skikkelig god og hardtrampa sti oppover.

Det gikk greit oppover, selv med all snøen som rislet ned. Vel halvveis sluttet nedbøren og vi smatt under ei gran for en tekopp. Innså nå at det ble ingen lengre tur idag, vi fikk gjøre det beste utav dagen, sola ville heller ikke komme fram skikkelig.

Etter halvannen time var vi ved brua foran bratte bakken oppover til Rasmusrommet. Jeg sliter alltid med denne bratta, men idag gikk det høvelig greit, ganske snøbart oppover der nå.

I to-tida var vi framme ved gapahuken:

Ble lenge her. Strødde ut sekken og fjellduken som Borga fikk legge seg oppå. Fremdeles hustre og kaldt vær, men sola kom fram mer og mer og glitret i nysnøen bortover og i trekronene. Var litt usikker på videre tur, men så kom det en trimmer fra Fannrems sida. Hadde parkert oppi Lauvåsen og gått derfra.

Da bestemte vi oss for å fortsette litt til. Det var da fin sti i snøen bortover myrene:

Det tok bare en dryg halv time videre til utsikten. Her er så fint ordnet med sittebenk og trimkasse. Utsikten er bare fantastisk, ser hele Orkdal fra Gjemshøgda til Rove. Her er Fannrem og skisentret i Knyken bak.

Satt nå der og funderte. Følte meg i storform, jeg var virkelig igang igjen. Hadde ikke gått så langt, bare små 4 km hit, men jeg hadde det bra, ingen særlig plager i foten. Så vi drøyde her ei stund og tok en del bilder. Her ser vi Gjemshøgda, Jolifjellet og Slettfjellet th.

Utsikt nedover mot Orkanger og havna:

Etterhvert ruslet vi tilbake til Rasmusrommet og hadde en lengre rast der. Var litt nervøs for bratta ned på skogsveien, så jeg ville være uthvilt før jeg gikk ned der.

Gikk så gjennom den fine granskogen, og da fikk jeg det, helt oppå kanten av bratta. Har kjent i det før, venstre ankel blir plutselig så vond! Jeg klarte ikke å gå lengre, satte meg rett ned og tok av venstre skotøy, byttet sokk med høyre, svelget en smertestillende pille av sterkeste sort. Da klarte jeg å fortsette, men nedi bratteste bakken måtte jeg sette meg ned og se nøye på ankelen, den var rød og hoven men ikke noe sår. Klokka var over sju, nå visste jeg at det ville bli sent ikveld!

Kom tilbake til Espa i ni-tida. Jeg hadde gått på ett ben nedover, dvs haltet. Bra jeg hadde de lange skistavene idag.

Jeg satte meg ned oppom engene og spiste opp resten av nista med glovarm te. Nå hadde jeg kontroll på resten av turen, gården var en halvtimes gange rett ned. Satt nå der og kjente at smertene delvis hadde gitt seg og gleden over den nye vår seg over oss. Og vi to ble langsomt innhyllet av skumringen, det ble en magisk kveldsstemning etter at sola godt og vel hadde gått ned!

En markatur som blir stående som uforglemmelig. Alt stemte idag, selv med motgang som iskaldt snøvær og for vond ankel, ble turen noe helt eget. Jeg er igang, livet er herlig!

Utskrift