Startet ved Ulvåshytta i ti-tida. Helt fantastisk dag, klar blå himmel og 2 minusgrader. Knallhard skare, så det var greit å gå opp til stikrysset til Årlia. Det var det som var målet dag, vi gikk med det for øye.

Oppover til Stormyra gikk det så greit, bare å følge sporene våre. Det har ikke minket noe særlig av snøen de siste dagene, hard og fin å gå på.

Tok oss en god te-pause ved benken.  Litt spent på hvor langt trugesporet gikk, det ville avgjøre hvor vi kom idag. Videre nedover mot Damdalen var det like greit, ganske hardt og fint spor å gå på. Her nede har en bekk gravd vekk en del av snøen:

Oppå Årliahøgda svingte trugesporet ut til venstre, veldig snedig, hvis det da ikke var en som skulle på orreleik. Vi hørte storfuglen litt senere på dagen, nedi Seljan.

Nå ble det vanskelig å bestemme seg. Herfra ble det vading i snøen, ingen tvil om det.

Vi var bestemt på Årlia, på sommers tid går jeg vel ned fra Årlihøgda på halvtimen. Klokka var nesten to, vi satte opp tempoet med høye kneløft og dro til. Etter en liten time var vi bunn av bakken, ganske slitne, gikk da bra, fløt da ganske bra oppi snøen. Men jeg gruet meg for hjemturen opp disse bakkene!

Nokså slitne gikk vi ut på fururabben vi bruker her og strødde ut fjelllduken, hadde en lang lunsj. Dumme meg, jeg trodde det var vinter og kulde. Neida, alt av maur har våknet og noen millioner av de var ivrig opptatt med å samle tuemateriale rundt fotan vår. Heldigvis ville de ikke komme oppå duken så vi fikk da maten og teen vår i fred:

Nå var det bare et lite kvarter bortover til Årlia. Det som var det lille, røde huset langt inni skogen. Nå er vidsyn fra vollen, her ser vi ned på Baklia og lengst bak ser vi masta på Vassfjellet:

Baklia sett fra Årlia. Var mye folk der som også koste seg i påskesola:

Vi slo oss ned øverst i hogsfeltet. Er noen småenger her. Ble lenge her og pleiet brunfargen. Klokka nærmet seg fire, hadde ikke brukt mer en et par timer ned fra Stormyra, halve tida vading i delvis løs snø. Ville nok bli sent før vi kom tilbake til Ulvåsen, men det er lange, gode dager, idag var det jo så varmt og deilig å være ute i marka!

Det grønne huset i Årlia. Vi tenkte vel på å gå nedom nordre Årlia, fristet ikke helt å vade nedover all snøen, som begynte å bli ganske våt nå på ettermiddagen.

Vi var oppe på Stormyra igjen i sju-tida. Det ble to dryge timer i solsteken, fikk opp pulsen og varmen! Hadde en kort drikkepause oppå Årlihøgdan, den ble i lengste laget, nå var det blikkstille, sola skinte rett på og det føltes som minst tyve grader!

Stormyra-pause ble også lang, det er jo bare en liten time ned til Ulvåsen, det var så godt å bare være ute, ligge å sole seg, ha det bra, spise opp matpakke. Borga trivdes også, hu la seg langflat i lyngen og sovnet raskt!

Kom tilbake til Ulvåshytta i ni-tida, akkurat i det sola duppet ned bak Strandafjella. Perfekt timing, det tok sin tid med all snøen, men jeg hadde truffet bra på tidsforbruket slik at vi fikk nok tid til å kose oss lenge med turen. Slik som det skal være.

Et av årets høydepunkt! Jeg er der nå, klarer rettelige langturer med litt lengde. Nå kan bare våren og sommeren komme, livet er herlig!

Utskrift

Tags :