Hvor blir det av vårblomsteren? Vi sto der i Espa og gledet oss over varmen, skyfri himmel og snøfrie enger rundt gården. Men bare hestehov som blomstrer. Klokka var såvidt 10 da vi startet, gikk opp veien i retning av Rasmusrommet. Her er kvitveis tidlig, men den var ikke å se idag.

Det var snøbart oppover marka! Tørrt og fint å gå, vi kom til Aunet etter trekvarter, bra tempo oppover bakkene i steksola. Ved Aunet ble det som vanlig en te-pause, og varme klær måtte av, det var nesten ti grader i skyggen og vindstilt!

Oppom Espa møtte vi snart snøen. Var litt spent på hvordan dette skulle gå, men det viste seg snart at den var passe hard og fast, flott å gå på!

Funderte på om vi skulle gå rett fram og bortover Aunmyra. Men vi ombestemte oss fort, da vi sto i stikrysset var det mye fotspor oppover mot Lomtjønna. Og det var faktisk hardtrampet snøsti hele veien oppover, nesten lettere å gå nå enn den gjørmete stien sommers tid. Her er vi oppi stien og ser ned på Aunmyra, hadde sikkert gått bra bortover myra idag.

Etter en times tid var vi nesten oppe på tjønna, og kunne ta en bedre matrast på fururabben som vi pleier. Det luktet nygrilla pølse, så det var vel folk som koste seg ved gapahuken. Borga la seg rett ned og sovnet fort, var varmt for henne idag.

Ved Lomtjønna var det folketomt. Vi satte oss ei stund ved benken og funderte på dagen. Klokka var bare tre. Kanskje vi skal gå videre østover Borga, gå til Kvitsteinan? Å gå snarveien over isen var for risikabelt, men det var noen som hadde krysset den nylig.

 På opptur hadde vi sett sterke scooterspor fra Kvitsteinan. Det viste seg å bli perfekt for oss, hardpakket snø å gå på, som på en tørr grusvei. Noe helt annet enn å subbe over og ned de vårvåte myrene østom Lomtjønna!

Vi brukte bare en liten time ned til Kvitsteinan. Skrev oss inn i trimboka, og la oss til i solsteiken. Nå var det virkelig sommertemperatur! Og som sola stekte, det skulle bli vanskelig å fortsette.

Mest fantastisk var fotan. Jeg var helt smertefri, og kjente på at jeg heller ikke var særlig sliten. Har nok fått igjen litt av formen, selv om det var lett underlag så langt på turen.

Vi måtte etterhvert begynne på noe hjemtur, måtte nesten ha 2-3 timer til det. Sånn i halv seks tida, avrundet vi den himmelske rasten i solsteken og ruslet nedover skisporet nedom Pikhaugtjønna.

Hmm, skal vi forsøke myrene utover eller ta den sikre ruta via Oksbåsveien? Klarte ikke å bli enig med meg selv, så da økte vi tempoet og gikk oppå veien og ned. Hadde det så bra nå at jeg foretrakk em drøy time transportetappe framfor usikker myr og snø på Aunmyrene.

Fungerte bra med veien ikveld. Det var en liten iskald trekk på myra, men i skogen og veien var det stilt. Mye trafikk i dag på Oksbåseveien, den var i praksis snøfri fra Stallmyra og innover. Så det tok en dryg time ned til Nedre Rødåsen ikveld.

Og der ble det godt med kvile. Jo, jeg kunne sprengt på og hastet ned til bilen på en liten halvtime, hjem til glovarm pølsegryte.

Men slikt stress passer ikke oss. Vi var akkurat der vi skulle være, en varm og deilig vårkveld helt overøst med solas gullstråler! Nå var jeg sliten, virkelig sliten, ingen smerter, bare så glad for dagens tur.

Heim til bilen i Espa ved 21-tida.  Dette er turlivet mitt, sjelesorg og lykke!

 

 

—————–

Dagens rute inntegnet med rødt. Gikk østover fra Espa opp via Lomtjønna:

Utskrift