Solbadingen i Engelstrupen idag ble et vendepunkt i turåret 2019!

Jeg hadde vel sett for meg en vårlig tur oppover mot Våbergmyrene. Vi så jo kvitveis i rikelig blomst ved skolen. Begynte å gå i ti-tida, helt stilt, nesten skyfritt, stekende sol! Vi startet ved Tunga:

Det ble snart full stopp. Vintertøyet måtte av! Satte meg i første svingen og flekket av meg ullgenser og den gode varme ullongsen. Så – da ble det levelig! Det ble lite vårstemning, skogsveien var snødekt fra parkeringa av. Det har vært godt preparert her i hele vinter, skiløypa var fast og fin å gå på:

Skorva rant friskt og vårlig:

Det passerte mye folk og alle bar og etterhvert gikk på ski oppover. Slett ikke noe barmarksforhold her oppi ennå. Jo, jeg har vel sett det fra Ulvåsmarka, det meste av snøen har kommet vestfra, og lagt seg her, ikke så mye i Ulvåsen.

Etter to timers bratt subbing kom vi endelig fram til Skorva og tok oss en bedre matpause her. Stubben vi bruker å sitte på var fremdeles halvveis under snøen, det var mye snø bortover marka!

Etter en drøy time var vi ved Engelstrupen, kanten av Våbergmyra. Nå var tanken å gå til venstre, opp turstien mot Annølkammen. Det gikk bare ikke i den dype, våte  snøen.

Så vi gikk oppover til høyre, i retning Skorvtjønna. Her var det jo preparert skispor, og mange fine rasteplasser.

Vi fant oss en svær barflekk oppå myrkanten, strødde utover fjellduken, og danderte vårt lunsjbord på en kvitmose-tue. Rett foran oss glimtet de hvite diamanter i Trollheimen i påskesola! 

Ble en herlig pause, det var en helt spesiell varme idag, som vi kjenner bare om høysommeren. Det var 16 grader nede på Orkanger kunne vi lese på yr! Merkelig å kjenne real, god sommervarme, vi bare ble her resten av dagen, spiste lenge og vel, satt og koste oss i sola, småduppet litt og hadde det så bra!

Her er Bolmetrollhøtta, Neådalssnota og Snota:

Trollhetta (lengst tv),  Rindhatten, Storsalen (bakerst) og litt av Bolmetrollhøtta:

I fem-tida var vi på trig pkt 429 moh, Skorvtjønnåsen. Her er så fin utsikt mot Ilfjellet i sørøst, og rett ned ser vi det meste av Orkanger.

Det var fint å gå videre innover mot Skorvtjønnen etter skisporet, i snøen utenom var det umulig å gå. På bildet her er Vargheia bakerst, Lomtjønna er bak skogen til høyre:

Nedigjen mot stikrysssene i Engelstrupen gikk det da så fint på skisporet.  Nå først så jeg løypa opp til Annølkammen, den var også maskinpreppa, starter i østkanten av Våmyra. Tenkte vel den muligheten idag, men vi hadde brukt for lang tid oppover.

På denne sida av Orkdalen går sola tidligere ned bak åsen, så da vi var tilbake i Skorva i åtte-tida, fikk vi en så nydelig solnedgang blinkende i bekken!

Da ble det kaldere og mer levelig temperatur, kunne ha på oss votta og jakken igjen. Satt nå her en stund og filosoferte over naturens gang, min tid er kommet, nå skal det bli mange staselige turer!

Ned til Tunga gikk det veldig raskt og greit, jeg sliter med den steinete og bratte skogsveien om sommeren, men nå var det bare fryd å cruise nedover på snøen. Det var det nok for skiløperne også, det kom en fykende så det gnistret i skia nesten ved siste svingen. Der var snøen en tynn remse midt på vegen! Resten var gjørmete vei.

Tilbake til bilen i ni-tida. Etter en salig, siste tekopp i baksetet som vanlig, sukket Borga høyt, jo nå var vi godt slitne, godt fornøyde og livet er bare herlig!

Utskrift