Startet i ti-tida ved den store P-plassen øverst i Brattlia. Idag stilte jeg lettkledt, også det ble altfor mye! Har aldri gått skiløypa til Elgshøgda, det skulle bli interessant. Jeg var førstemann idag også, men snart kom det mange ivrige skiløpere oppover, de fleste i shorts. Jeg stilte som vanlig i den tynne ullongsen, men den måtte snart av.

Idag ble de gåing i snø hele dagen. Litt tynt snødekke på myra ved P-plassen:

Videre oppover fast snødekke med brukbart spor. Veldig godt oppkjørt i vinter. Jeg gikk halvveis opp mot Ølshøgdtjønna, før jeg måtte inn i skyggen av den brennhete sola, men kom lynraskt ut igjen. Hmm, jeg satte meg på ei blåbærtue, den var invadert av maur, vi måtte bare vike.

Etterhvert kom vi i høyde med tjønna. Det gikk tregt med oss idag, snøen ble ganske våt og sørpete i sola. Nå var det minst 17 grader i skyggen, og lettkledte turfolk strømmet på. Et følge på fire var de eneste jeg så til fots, de hadde gått opp i skogen ved tjønna og rastet der.

Stien videre opp via bua kjente jeg, men skisporet gikk langt bortover myrene under Elgshøgda. Savnet nesten skia bortover der, ble en lang, treg og subbete gåing i flat myr. Flere steder var det overvann og småbekker over skisporet:

Etter en times tid svingte endelig sporet oppover mot toppen!

Da kom vi opp  fra myra, ble det tørrere terreng og gode plasser å raste på. Vi dro ut de siste kreftene og la oss til på toppen av denne siste kneika:

Det ble i varmeste laget for Borga idag, hun la seg helt flat ved furua, sovnet snart, fikk skygge over hodet med trøya mi.

Vi satt en lang time ved furua og koste oss med maten i solsteken. En usigelig glede over endelig å være tilbake på rettelige fjellturer, og rett fram hadde vi de hvite diamanter i Trollheimen! Snota var veldig imponerende rett under sola, og det var ganske så hvitt av snø i alle fjella.

Fra sitteplassen var det bare et kvarter til toppvarden. Her er utsikten med Rensfjellet bak trimkassen:

Toppvarden med Ilfjellet bak til høyre:

Utsikten mot Hostovatnet (tv), Ruten og Omsfjellet:

Klokka var blitt fem, så vi begynte å få litt dårlig tid. Hadde faktisk brukt over tre timer til topps, det var mye mer enn jeg regnet med. Etter et kort opphold på toppen, gikk vi utpå kanten der vi lunsja og studerte Trollheimen. Selve Trollhetta er rett bak Resfjellet, så den så vi lite til idag. Her er Snota med Bolmetrollhøtta foran.

Nå måtte vi begynne på heimturen, det var like steke varmt og snøen var helt oppbløtt issørpe. Det ble drygt nedover, men jeg var ikke særlig sliten, fotan var som vanlig håpløse, så det gikk tregt med oss.

Nede ved siste brua, altså  nede ved Pilgrimsleia, hadde vi kveldsmaten, brunost og te som vi bruker. Sola gikk bak noen lette skyer, da ble det mer levelig med varmen. Da vi begynte å gå igjen, kom sola fram igjen og det ble den fantastiske solnedgangen!

Det er noe som heter lykke, og det var det nå i rikt monn. Et stort velvære av å leve et lykkelig liv som får oppleve dette, alle sorger rant av meg, jeg var  ikke sliten, bare svevde utover mot den gnistrende solnedgangen!

En dag som denne lever man lenge på, det ble en real langtur på nesten 8 km idag, lengre enn jeg trodde! Nå var klokka blitt ni på kvelden, presist beregnet med en fantastisk solndgang. Alt stemmer nå!

Utskrift

Tags :