Startet halv elleve fra Ulvåshytta.

Deilig, småkald sommerdag på 7 grader.  Lettskyet, men iskald vind idag også, tok ingen sjanser, full vinterbekledning! Oppover til stikrysset mot Årlia var det skygge ennå, jeg hutret og frøs inni ullua mi! Var til legen igår, fikk korrigert ned pillene, det skal bli bedre nå ble det sagt, men det vil ta litt tid.

Oppe ved gadden, ble dagens første te-pause. Jeg begynte å bli varm! Og her utpå stekte sola så godt, så jeg byttet til caps istedet, det ble bedre. Borga har aldri vært friskere, som vanlig dro hu meg hardt opp traktorveien hit.

Det var mye folk på tur idag, de fleste skulle vel til Årlia og klippe i kjentmannsposten.

Bildet over viser sittebenken på Stormyra vi bruker å raste lunsj på. Idag strømmet en familie dit bort, så vi to styrte kursen mot sommerenga i Hovsslettet.

Vel halvveis ble det en lang fotopause. Se bildet øverst. Molta står og blomstrer på det fineste nå! I kanten av Stormyra kom vi over et prakteksemplar av hunnblomster!

Kom fram til Hovsslettet i 2-tida. Nå var det sommer, sol og sterk varme. Jeg var skikkelig varm, vurderte alvorlig å plukke av ullstillongsen. Glad jeg ikke gjorde det, det var langt heimatt, det ville bli seint i kveld også, som vanlig.

Vi ble her nesten to timer oppå fjellduken. Sov det meste av tida. Slitsomt å være “syk og frossen”.  Intenst godt å kjenne seg riktig varm igjen, varm og god i alle ledd!

Ved fire-tida ruslet vi videre utover mot Rødåsen. Nesten 100% restituert, vel, kanskje ikke, men jeg var varm og myk, deilig å tusle innover den varme sommerskogen med fuglesangen!

Så da  var vi nede i Rødåsen, sånn i seks-tida. Varmen holdt seg heldigvis, mye folk i marka, det var vindstille.  Tok en lang pause med te og brødskiver, nå var jeg i formen igjen, så godt!

Sola forsvant bak skyene etterhvert, så da vi kom oppå Rømmåsmyra var det blitt kaldere og gråvær. Jeg holdt varmen ennå, men så var jeg da kledt som en vinterdag i mars!

Siste pausen ble som vanlig bjørkestammen oppom Hoppbakkene, sola var i ferd med å gå ned bak granskogen. Vi fikk da et par gylne stråler til kveldsrefleksjonen. Jo, det går da bedre, humøret er da tilbake, får se de neste dager da om kroppen vil ha langturer igjen.

Så klokka ble nesten ti før vi krøp inn i bilen igjen. Ganske så utslitte, det var da også meningen idag. Ved pølsegryta senere på kvelden, kjente jeg nok litt i godfølelsen, den jeg hadde tidligere i vår. Det er bare å stå på, gå på, livet er det beste, det er nå det skal leves! Sitat Ivar Aasen:

 

Velkomen atter hit til vaara Grender,
velkomen her, du sæle Sumarkveld,
med Lauv og Gras ut yver alla Strender
og gule Blomar i den grøne Feld,
med lette Smaasky, lagd i langa Render
som Traadar i det høge Himmel-Tjeld,
og med den milde Ljosken, som seg breider
ut yver Fjell og Fjord paa alla Leider.

Utskrift